Nyheter

Hvem er terrorist og hvem er frihetsforkjemper?

Forsker problematiserer forbud mot fremmedkrigere.

Det er åpenbare problemer ved FNs vedtak om å straffeforfølge fremmedkrigere, mener en dansk forsker. Et norsk lovforslag støter på de samme dilemmaene.

FN-resolusjonen avklarer ikke om man må kjempe på «riktig» side i konflikten. Det er heller ikke enighet om hvilke grupper som er militante, sier den danske forskeren Petter Viggo Jakobsen til nyhetsbyrået Ritzau.

Han peker på det gamle munnhellet om at den enes terrorist er den andres frihetsforkjemper.

– Det blir et problem, for reelt sett står det i resolusjonen at man ikke kan reise ned og delta i et terrorangrep. Men er det et terrorangrep hvis man reiser ned og kjemper sammen med noen moderate muslimer mot Den islamske staten (IS) og Assad-regimet? spør han retorisk.

LES MER: Historisk mange europeiske muslimer drar til Syria

Norsk dilemma

FN-resolusjonen krever at alle stater gjør det til en alvorlig forbrytelse å reise til utlandet for å kjempe sammen med opprørsgrupper. I Norge vil regjeringen kriminalisere rekruttering til deltakelse i væpnet konflikt og egen deltakelse i væpnet konflikt som del av ikke-regulære styrker.

Lovforslaget dekker punktene i FN-resolusjonen, slo norsk UD onsdag fast overfor NTB.

Men hvem som er terrorist, og hvem som er frihetsforkjemper, har alt skapt debatt i Norge. I 2008 ble flere somaliere i Norge siktet for terrorfinansiering.

– Frihetskamp er ikke terrorisme, var svaret fra talsmannen Bashe Musse, som sammenlignet somaliernes kamp med den norske motstandsbevegelsen under krigen.

Musse, som nå sitter i Oslo bystyre for Arbeiderpartiet, er enig i at lovforslaget støter borti vanskelige avveininger, men vil i dag moderere sine uttalelser.

– Mye har skjedd både i Norge og i Somalia etter 2008. Al Shabaab var et ukjent fenomen for oss da. Som nordmenn flest har jeg også følt på frykt for at terroren kan ramme, sier Musse til NTB.

LES MER: Syria-krigere ville ikke møte PST

E-tjenesten

Selv Forsvarets Etterretningstjeneste peker på dilemmaene ved lovforslaget.

«Vi mener det kan tenkes unntakssituasjoner hvor individuell deltakelse i væpnet konflikt i utlandet kan ha et aktverdig formål og til og med være i norsk interesse», skriver E-tjenesten i sin høringsuttalelse.

Tjenesten ber derfor om en sikkerhetsventil i lovverket som gjør at nordmenn som deltar i en væpnet konflikt på samme side som norske militære styrker, ikke risikerer straff.

50– 60 nordmenn har reist fra Norge og sluttet seg til IS eller andre grupper. Av dem har ti blitt drept og rundt 20 reist tilbake til Norge.

PST frykter at noen av dem som kommer tilbake, skal ha opparbeidet seg erfaring og kamptrening som gjør at de kan gjennomføre angrep i Norge. Justisminister Anders Anundsen (Frp) vurderer nå flere tiltak for å stanse fremmedkrigere som reiser fra Norge til for eksempel Syria eller Irak. Høringsfristen for forslaget er 3. oktober.

Les mer om mer disse temaene:

NTB Nyheter

NTB nyheter

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter