Syria-krigere
 ville ikke møte PST

Få andre konflikter har mobilisert så mange fremmedkrigere fra Vesten som borgerkrigen i Syria de siste tre årene. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) kjenner til opp mot 50 personer som har dratt fra Norge. Flere av de norske Syria-farerne er norske konvertitter. «En håndfull» norske kvinner er blant fremmedkrigerne.

Forsker Thomas Hegghammer i Forsvarets forskningsinstitutt sier det er tegn som tyder på at nordmenn også kjemper for den ekstreme islamistgruppen­ ISIL i Irak. Han opplyser at det har dukket opp enkelte tegn på nettet som tyder på at noen av de som har reist til Syria for å krige, nå er i Irak.

LES OGSÅ: Denne syriske familien drømmer om å bli utvalgt til å få komme til Norge

Forebygging viktigst. For å stoppe strømmen av norske borgere til Syria, har Solberg-regjeringen presentert et forslag om at det kan bli straffbart å delta i denne typen konflikter for norske statsborgere. Likevel er det forebygging som er viktigst for regjeringen i den ferske Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Planen inneholder 30 punkter for å oppdage og stanse radikalisering av ungdom, samt en veileder over bekymringstegn og råd om håndtering av bekymring.

Martin Bernsen, seniorrådgiver i PST, mener et av problemene til nå har vært at PST kommer for sent inn i radikaliseringsprosessen til å kunne stoppe dem.

– De som har kommet inn i vårt søkelys, er kommet så langt i utviklingen at de ikke vil stoppes. De er ikke interessert i å snakke med oss. Vi har for eksempel hatt bekymringssamtaler med flere av dem som har reist ut av landet den siste tiden. Noen av dem er nå døde, sier Bernsen.

VERDIDEBATT: «Det er til syvende og sist opp til muslimene selv å avgjøre om det er de ekstreme kreftene, eller om det er de fredelige og tolerante, som skal få definere islam og muslimenes forhold til ikke-muslimer», skriver Sylo Taraku på verdidebatt.no.

Muslimene selv. I gårsdagens Vårt Land skrev generalsekretær i LIM – Likestilling, Integrering, Mangfold, Sylo Taraku, om radikaliseringen av muslimer i Norge. Han mener det «til syvende og sist er opp til muslimene selv å avgjøre om det er de ekstreme kreftene, eller om det er de fredelige og tolerante, som skal få definere islam og muslimenes forhold til ikke-muslimer». Han legger med det en del av ansvaret for å stanse radikaliseringen av ungdom på muslimene selv.

Andre enn politiet. Bernsen i PST mener regjeringens handlingsplan legger opp til at samfunnet skal gripe inn tidligere i radikaliseringsprosessen.

– Noen må gripe inn på et tidligere tidspunkt enn det vi i PST har mulighet til. Politi, skole, barnevern og foreldre kan for eksempel fange opp radikalisering tidligere og dermed ha bedre mulighet til å stoppe dem. Det mener jeg handlingsplanen legger opp til, sier han.