Nyheter

‘Humanetikere er parasittiske’

Human-Etisk Forbund lever av å kritisere kirken, og bidrar ikke konstruktivt i samfunnsdebatten, mener religionshistoriker.

Human-Etisk Forbund har over 80.000 medlemmer, og er et av de største livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Organisasjonen vil være pådrivere i den offentlige samfunnsetiske og livssynspolitiske debatten. Men Torkel Brekke, professor i religionshistorie og rådgiver i tankesmia Civita, mener HEF ikke lykkes. Han kaller dem en «parasittisk» organisasjon, som lever av å være i skyttergravskrig mot kirken.

NETTMØTE: Fredag klokken 12 stiller Jens Brun-Pedersen til nettmøte på vl.no. Still spørsmål allerede nå.

HEF mangler en trygg verdiplattform som setter dem i stand til å levere egne konstruktive bidrag til samfunnet, mener Brekke:

– Mye av aktiviteten til HEF er regelrett reaktiv. De forsøker å lage et ideologisk grunnlag, men når de kommer på banen er det stort sett som rene reaksjoner mot kirken og kristen kultur generelt. I motsetning til kirken makter ikke HEF å gripe tak i tidens store verdispørsmål og dermed bringe noe viktig til torgs, hevder Brekke.

LES MER OG DISKUTÈR: «I bunn og grunn opplever jeg at HEFs liv og levnet er inspirert av tørr moralisme», skriver Olav Egil Aune. Bli med i ordskiftet på verdidebatt.no.

Sinne. Utspillet kommer etter at Brekke nylig deltok på en debatt om «Gud i norsk politikk» på Litteraturhuset i Oslo. Her møtte han hva han kaller «sinne» og «smålighet mot kristendom» i publikum og blant meddebattanter fra HEF.

– Som forsker har jeg vært i kontakt med HEF i mange år. Jeg har lenge reagert på hvordan personer i ledelsen og deler av medlemsmassen retter et veldig sinne mot religion, og spesielt kristne miljøer i Norge. På Litteraturhuset møtte jeg dette igjen. Jeg oppfatter dem som smålige, og synes de mangler ydmykhet. Jeg har forsket på fundamentalisme, og det er betydelige miljøer av intolerante kristne i Norge, men samtidig synes jeg også at det er langt flere åpne og ydmyke mennesker i kristne miljøer enn det jeg ser i HEF.

Nå etterlyser han selvkritikk hos HEF. Brekke mener HEFs bruk av overgangsritualer, som navnefester og konfirmasjon fra kirken, vitner om at dette mangler:

– HEF har et overflatisk skille mellom religion og ikke-religion, og en parasittisk måte å drive livssyn på. De tar de kristne ritene, tømmer dem for det de mener er religiøst innhold, og fører dem videre som humanistiske overgangsritualer. Det er helt greit å overta riter, men når de gjør det samtidig som de er knallharde i sin kritikk av kirken, mangler de forståelse for hva religion er. Religion handler ikke bare om å gå rundt med en idé om en Gud oppe i himmelen. Det er ikke nødvendigvis det som er det religiøse i slike riter. De synes å mangle forståelse for hva de selv driver med.

HEF fremstår selv som en religiøs sekt, ifølge religionshistorikeren.

– De prøver å fremstille seg som et nøytralt alternativ, i motsetning til religion, som fremstilles som det som er fjernt fra det nøytrale og naturlige. Men man må for all del ikke tro at bare man blir kvitt religion, så er man tilbake til start, der bare det som er riktig og nøytralt står igjen. Men den selvrefleksjonen mangler hos HEF. De har et naivt, gammeldags positivistisk verdensbilde, med veldig klare og ureflekterte oppfatninger av hva det er som er nøytralt.

LES MER: Vi er ingen sekt, svarer Jens Brun-Pedersen.

Reaksjoner. – Du mener HEF mangler egne initiativ. Men har ikke organisasjonen gjennom at lederne har tatt liberale standpunkt i etiske spørsmål, bidratt til å flytte merkesteiner i samfunnsdebatten?

– Jo. Jeg er enig i at HEF har bidratt i noen viktige debatter, slik som homofiles rettigheter og aktiv dødshjelp. Men også der blir det for ofte som reaksjoner mot kristne posisjoner.

– HEF har da vært pådriver for diskusjonen om statskirkens privilegier?

– Jo, men HEF har på ingen måte vært alene om å drive frem disse debattene. Det var kristne minoriteter som angrep statskirkens monopol på 1800-tallet, og som skapte grunnlaget for moderne religionsfrihet. Også i nyere tid har religiøse minoriteter spilt en viktig rolle. HEFs rolle har vært for snever og for fattig til at den i lengden er konstruktiv. For de tar ingen tydelige posisjoner når det gjelder presserende moralske spørsmål i samfunnet.

– Hva tenker du på?

– For eksempel aksjonerte nylig prester i Den norske kirke for fattige innvandrere. Kirken har selvfølgelig sine svin på skogen, men den har en lang tradisjon for å tenke om grunnleggende spørsmål som rettferdighet. Her synes jeg ikke HEF er i stand til å bidra i samme grad.

LES MER: Millionselgende ateistforfatter trenger religion

Vindmøller. Å ta opp kampen mot kristendommen i moralske spørsmål, blir gjerne en kamp mot vindmøller, mener han.

– Å arbeide mot statskirkeordningen synes jeg er utmerket. Men det er ikke noe presserende behov for å frata kirken noe forestilt monopol for hvordan vi snakker om verdier i vår tid. For kirken har ingen slik definisjonsmakt. Det er det helt andre aktører som har.

Hva mener du skal til for at HEF gir et konstruktivt bidrag?

– De trenger et lederskap som tar opp store spørsmål om fattigdom, om migrasjon, om identitet om konflikter om bruk av maktmidler, både globale og lokale spørsmål. Men uten at de alltid er ute etter å vise at kristne eller religiøse miljøer gjør det på feil måte. De må klare å behandle de store spørsmålene på egne premisser, uten å gå skyttergravskrig mot kirken.

– Men det er da vel ikke alle i HEF som driver skyttergravskrig med kirken?

– Helt garantert ikke. Men mange av lederskikkelsene i HEFs historie har vært personer som har brukt sine personlige negative barne- og ungdomshistorier om kristendom og dratt med seg disse i nesten alle debatter, sier Torkel Brekke.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter