Jonas Gahr Støres tro har vakt oppmerksomhet og debatt de siste årene. Sammen med kronprinsparet pilegrimsvandret han sommeren 2010 til Nidaros, og videre inn i en offentlighet som tolket Ap-kronprinsen som kristen.
Mandag kommer den uautoriserte biografien Jonas, ført i pennen av NRK-journalist Nina Stensrud Martin og tidligere NRK-journalist Erik Aasheim. De to har hatt mange og lange samtaler med Støre.
Vårt Land har lest kapitlet som er viet Ap-lederens tro og som omtaler pilegrimsferden.
LES OGSÅ: Støre liker ikke 'Kristen-Jonas'
Kristen-Jonas
Da Støre tok steget til topps i Ap i sommer, tok mediesirkuset om troen hans av, skal vi tro Martin og Aasheim: «Hele våren 2014 skrev aviser side opp og side ned om hva det betød at Ap hadde fått en kristen leder».
Også Vårt Land hadde flere kommentarer der Støres livssyn ble omtalt. Disse er hyppig brukt i boken.
Det hele toppet seg i september i år da tidligere journalist i Dagbladet, Sissel Benneche Osvold, skrev på Facebook at «Kristen-Jonas» må stoppes. Bakteppet var at Støre hadde åpnet for å beholde en variant av kontantstøtten for ettåringer.
LES OGSÅ: – Merkelapper på politikere er fordummende
Altfor enkelt
Støre har ikke lest boken, men skriver i en e-post til Vårt Land følgende om «Kristen-Jonas»-merkelappen.
– Jeg fant den ikke spesielt ubehagelig selv, men jeg mener den føyer seg inn i en rekke av merkelapper som forsøker å forklare en person. Som oftest er det en altfor enkel tilnærming. Jeg har i noen sammenhenger snakket om tro, det er et bredt og sammensatt tema og jeg klarer ikke å forenkle alt som har med tro å gjøre til et bindestreksord. Jeg har aldri sett på meg selv og min identitet som «Kristen-Jonas», aldri oppsummert meg selv på den måten. Hun som brukte begrepet, hadde, etter hva jeg kunne lese, ikke noen positiv hensikt i å omtale meg på denne måten heller.
LES OGSÅ: «Et parodisk eksempel på berøringsangst for religion»
‘Ikke frelst’
«Jonas er altså ikke frelst. Han har ikke plutselig ‘sett lyset’, eller fått svar fra Gud. Han har aldri hatt det øyeblikket som mange personlig kristne husker, da de ‘tok imot Jesus’,» heter det i biografien.
Støre vil ikke bli fortalt hvordan han skal tro eller leve livet sitt, skriver Martin og Aasheim videre. Ap-lederen er ikke så grei å ramme inn, skal vi tro de to:
Han er medlem av Den norske kirke og går til gudstjeneste en gang iblant, men «det lengste han har gått i å karakterisere seg selv som kristen, var da han kalte seg «påskekristen» i avisa Vårt Land.»
Mye har blitt gjort ut av vennskapet med KrF-leder Knut Arild Hareide. Men de to snakker ikke om tro, men om politikk når de treffes.
LES OGSÅ: Høyre-politiker: Kall meg 'Kristen-Trond'
Religiøs søken
Martin og Aasheim beskriver overfor Vårt Land Støre som «et komplekst og lidenskapelig menneske som virker oppriktig nysgjerrig i sin religiøse søken.»
– Det at han er åpen om disse tankene får ham til å framstå som en moderne, tenkende mann. Men han løper en risiko for at det han velger å dele, forenkles gjennom media. Når han kaller seg for en «tvilende troende» tror vi ikke han mener en slags «kristen light», men mer at tvilen kan være en god motor for å drive seg selv nærmere ett eller flere svar på hva det vil si å tro. Noen ganger kan man ikke vite. Noen ganger må man bare tro, sier de to i en e-post.
Støre trekker et skarpt skille mellom religion og politikk, og er slik på linje med den gamle Ap-doktrinen om at «religion er en privatsak» og at toleranse er hovedsaken. Samtidig er han tydelig på at det han overfor Vårt Land beskriver som «en tro» er med på å forme verdiene hans, og at Ap er et verdiforankret parti.
Men han mener det ikke går an «å skille ut visse deler av verdigrunnlaget hans og kalle det kristent,» står det i biografien.
LES OGSÅ: Religion er politikk
Self-made troende
De «tvilende troende» eller religiøst søkende er mange, skal vi tro Jonas Gahr Støre.
– Jeg møter mange mennesker som er opptatt av at livet innbyr til å tenke om både tvil og tro, sier han til Vårt Land.
Martin og Aasheim skriver: «Han sier han er en ‘self-made man’ i politikken. Det er han også i troen. Han har søkt det for egen maskin, uten å ha med seg noen barnetro hjemmefra. (...) Det var som om det åndelige ble svaret på et sterkt behov som han alltid hadde hatt for å forklare sammenhengene i livet.»
LES OGSÅ: – Å lære opp barn nøytralt er viktigere enn ytringsfriheten
