– Har blitt mye verre etter at Putin kom til makten

Pavel Tsjikov, du er leder for den russiske menneskerettig­hetsorganisasjonen Agora. Gratulerer med tildelingen av Raftoprisen! Hva betyr en slik pris for deres arbeid?

– Det er første gang vi får en slik pris, og den viser at vi blir sett i utlandet og at noen anerkjenner det vi gjør. Det betyr mye. Prisen er en støtte til alt juridisk arbeid som skjer i Russland, og dette er et veldig riktig tidspunkt å gjøre det på.

Hvordan er menneskerettighetssituasjonen i Russland nå?

– Den har blitt mye verre ­etter at Putin kom til makten igjen. De fire årene Medvedev styrte, skjedde en del liberale endringer. Undertrykkelsen ble stoppet og internett utviklet seg fort. Alle de dårlige tingene kom tilbake da Putin og Medvedev byttet plass i 2011. Nå er ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og organisasjonsfrihet sterkt innskrenket, og grensene for disse rettighetene presses hele tiden.

Du møtte akkurat stortings­president Thommessen, som sa at Putin bare har makt så lenge velgerne støtter ham. Stemmer det?

– Det forutsetter frie valg. Russere har nesten glemt hva det er, for vi husker ikke sist gang vi hadde det.

LES OGSÅ: Men Transnistria faller ikke

Finnes det reell opposisjon?

– Flere opposisjonsledere sitter i husarrest og informasjon fra dem blokkeres. Enkelte partier har blitt forbudt. Flere politikere står overfor rettssaker – både folk fra venstresiden, moderate og nasjonalister. Lojalitet er det eneste som er verdt noe i det politiske systemet. Det er det miljøet vi lever i akkurat nå. Vi kunne ikke forestille oss det for to år siden, og vi føler at det ligger frykt i luften hele tiden. Russland har blitt uforutsigbart. Vi kan ikke forutse hva Kreml gjør om bare et par måneder.

Hvordan vil du beskrive Putin?

– La meg si det sånn: Nå viser han hvem han egentlig er. Da han først kom til makten for 14 år siden, spurte vi oss hva slags mann han var. Nå har vi fått svaret.

LES OGSÅ: Frigjøringen av Finnmark

Ser du håp for den politiske ­utviklingen?

– Uten håp kunne vi bare gitt opp. Det kan vi ikke når vi ser grunnleggende rettigheter bli stadig mer begrenset. I praksis er det ikke lov å protestere i Russland. Ytringsfriheten er nøkkelen. TV og media er statlig kontrollert. Muligheten for at media skal dekke brudd på menneskerettighetene blir bare mindre.

Hvordan finansierer dere ­arbeidet deres?

– Vi får litt støtte fra utlandet, noen private donasjoner og ­faktisk også noe støtte fra ­myndighetene. Kreml vil bli sett i godt lys og begynte for ett år siden å finansiere enkelte menneskerettighetsorganisasjoner. Men i saker om politivold, dødsfall i varetekt, eller forsvar av bloggere og journalister, er det ikke snakk om å få støtte fra den kanten.

LES OGSÅ: De som ­elsket Russland

Dere ønsker ikke å ta imot pengene som følger med Raftoprisen. Hvorfor det?

– Ved å ta imot slike penger ville vi blitt stemplet som en slags indre fiende, og ved å si nei viser vi tydelig hvordan ­situasjonen er. Vi vil fortsette vårt arbeid, og utvikle vårt nettverk av advokater.