Grasrotkamp for flere Syria-flyktninger

Å få Norge til å motta fleres syriske flyktninger er en politisk kamp som står på grasrota, mener åtte humanitære organisasjoner (se faktaboks) som i går dro i gang en nasjonal dugnad for syriske flyktninger. De ber ikke om penger, men om at du og jeg driver påvirkningsarbeid.

LES OGSÅ: Jan Egeland: Den største katastrofen i vår tid

Hva er nøkkelen?

Organisasjonene vil at Norge skal ta i mot 10.000 flere Syria-flyktninger i kvoten, fordelt på i år og neste år. Fra før har regjerings- og samarbeidspartiene blitt enige om å i mot 1.500 syrere som kvoteflyktninger i år.

Regjeringen har brukt kommunenes manglende bosetting til å holde tallet på kvoteflyktninger nede. I dag strever myndighetene med å få bosatt de som allerede har fått opphold. Nøkkelen for å få tusenvis av ekstra syrere til Norge er derfor å få norske kommunepolitikere til å bosette flere flyktninger lokalt i Norge, mener Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen:

– Vi må rett og slett jobbe lokalt i kommunene for å endre holdning lokalt til å motta flyktninger, sier han til Vårt Land.

Han hevder at køen av dem som sitter i mottak ville vært borte om hver av de norske kommunene tok 11 av dem som venter. Norge vil klare å bosette både de som venter og flere tusen flere syrere, om det finnes politisk vilje, mener Egeland.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Større behov

–  Også i fjor høst ba deres om organisasjoner om at Norge skulle ta 5.000 flere flyktninger – det ble 500. Hvorfor har dere større tro på å få til dette nå?

– Fordi behovene er større. Da gikk vi ut hver for oss. Nå er vi en koalisjon av organisasjoner som ber om dette, sier Egeland.
I dag bosetter kommunene frivillig. Egeland håper på et politisk flertall for måten Danmark bosetter. Der instrueres kommunene om hvor mange flyktninger de skal ta i mot.

– Det handler om politisk vilje, særlig på regjeringsnivå. Er det vilje der, vil også kommunene ta i mot flyktningene, sier Jon Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge.

LES OGSÅ: Møtte syrerne Norge avviste

Ni øre

Pengene som norske myndigheter i fjor bevilget till humanitær Syria-hjelp – 511 millioner kroner – tilsvarer at hver nordmann gir ni øre hver dag til hver flyktning. Eller en kvart Hardanger-fjord-bro, forteller Egeland.

– Det er ingenting. Bistanden til hvert krigsoffer har aldri vært så liten, sier han.

Nå legger organisasjonene press på Stortinget for å tredoble den humanitære hjelpen fra i fjor til 1,5 milliarder kroner i revidert statsbudsjett.

– Dimensjonene i denne krisen er større enn noe annet i vår generasjon. Da er det gåtefullt at vi, det norske folk, ikke gjør mer. Interessen har forsvunnet ettersom krigen har blitt mye, mye verre, sier Egeland.

Mest sårbare

Organisasjonene ber også om at Norge tar i mot de mest utsatte og sårbare blant flyktningene. Det finnes rundt 380.000 av de mest utsatte: Enslige barn, enslige kvinner, kvinner alene med barn, seksuelle minoriteter, syke og torturofre.

Flyktninger som har søkt asyl i et annet europeisk land før de kom til Norge, blir vanligvis returnert til det første landet. De humanitære organisasjonene ber om at syriske asylsøkere ikke blir returnert, men at man bruker den såkalte humanitærklausulen i Dublin-konvensjonen til å behandle deres søknad i Norge.

Ventetiden for behandling av syrernes asylsøknader må også ned, krever de.