Forsvarer omskjæringsnektere

– Leger vil helbrede, lindre og trøste. Ikke skade, sier Pedersen som nå i januar ble leder for Senter for medisinsk etikk på Universitetet i Oslo.

Legen som også er utdannet filosof har fulgt striden rundt omskjæring med stor interesse. Når han kommenterer de mange legene som sier at de nekter å utføre rituell omskjæring - et offentlig tilbud fra nyttår - går Pedersen tilbake til filosofens røtter:

– Retten til å nekte å utføre omskjæring går helt tilbake til Hippokrates, legekunstens far, som understreket at legen bør helbrede, lindre og trøste, ikke skade et menneske.

LES OGSÅ:Spår reservasjons-bølge

Tar ressurser

Pedersen forklarer: Når leger sier at de ikke vil omskjære små guttebabyer av medisinske årsaker, må man vise forståelse for holdningen.

– Legene sier at babyene er friske, og som lege skal man ikke behandle friske mennesker spesielt ved skaderisiko, fravær av helsegevinst og hvis det tar ressurser fra viktige oppgaver.

Når de samme legene sier nei til omskjæring og viser til at midlene heller bør brukes på barn som står i helsekø, så mener Pedersen at samfunnet må anerkjenne dette som et godt og viktig argument.

Etikksenterleder Pedersen mener det er viktig å ha diskusjoner rundt hva leger sier ja og nei til å utføre. Derfor stiller han seg ikke utelukkende på omskjæringsnekternes side.

LES OGSÅ: – Det er en daglig plage å være omskåret

– Ikke om helsehjelp

– Det ligger i profesjonsetikken at medisinske inngrep skal ha en gevinst. I omskjæringssaken snakker vi ikke om helsehjelp, men kanskje om forebyggende 
inngrep. Ved at omskjæringen finner sted på et sykehus – eller under en leges oppsyn – kan det være at man forebygger uorganiserte omskjæringer, sier Pedersen, og drar paralleller til en annen betent sak i Norge: Abortsaken.

– Det vil også variere hvor sterkt leger vil vektlegge religiøse argument. Slike vil kunne gjøre leger mer villige til å gjennomføre omskjæring, men kan ha motsatt effekt i abortspørsmålet, sier han og legger til:

– De legene som sier ja til å utføre aborter gjør det også blant annet av forebyggende årsaker. Hadde ikke legene gjort det, kunne langt mindre kyndige personer utført abortene på en mer risikofylt måte.

– Samtidig sier flere leger nei til å utføre abort. Og disse ­legene må vi også forstå, mener Pedersen.

Liv og død

– Abort, omskjæring - på hvilke andre områder vil vi få se at leger sier nei til å utføre lovlige oppgaver?

– Mest nærliggende er bioteknologien, som nå er under lovrevisjon. Et annet svært utfordrende område, er eutanasi, selv om det i dag er forbudt i Norge. Temaet kommer oftest opp der det er spørsmål om liv og død, om hva som er helsetjenestens ansvar og når det er tvilsomt om nytten oppveier ulempene.