Forlater rosenes leir

Ifølge Thorvald Stoltenberg var sønnen Jens en sjenert og tilbaketrukket gutt. Han mente alle kunne alt bedre enn ham selv. I tillegg stammet han. Som voksen ble han statsminister, faktisk en av Norges lengst sittende. Til sammen har Jens Stoltenberg styrt landet i ni år, syv måneder og to dager.

Blir Nato-sjef. I dag forlater han norsk politikk – til fordel for den internasjonale toppjobben som generalsekretær i Nato. I arbeiderbevegelsene storstue, Oslo kongressenter, velger partiet i ettermiddag Jonas Gahr Støre som ny leder i Arbeiderpartiet. En Stoltenberg-epoke i norsk politikk er over. Men hvilket ettermæle får han?

KOMMENTAR AV ÅSHILD MATHISEN: Annerledesmannen

– Ikke macho. Mannsforsker Jørgen Lorentzen mener Stoltenberg har satt synlige fotavtrykk.

– Jens Stoltenberg er ikke en gammel machomann, men en moderne og ålreit mann, sier Lorentzen.

– Han er en både kvinner og menn kunne tenke seg å gå på kafé med for å prate, fortsetter han.

For 28 år siden opprettet Brundtland-regjeringen Mannsrolleutvalget. AUF-leder Stoltenberg var en tid leder for utvalget. Formålet var å utrede endringer i mannens rolle. De skulle se med nye øyne på menn, barn og omsorgsforpliktelser. Et av forslagene var pappaperm.

– De siste tiårene har det skjedd store endringer i papparollen. Fedre har fått mer nærhet til barna sine og dermed utvikler de omsorgsdelen ved seg selv. I unge familier er også kvinner og menn mer likestilte, sier Lorentzen.

Han mener Stoltenberg har spilt en vesentlig rolle for å utvikle moderne familiepolitikk.

– Han er kanskje den viktigst politikeren på dette feltet.

– Hvorfor?

– Mye fordi han har vært statsminister og har hatt stor innflytelse på politikken. Men helt fra hans arbeid med familiepolitikk og kjønns- og likestillingsspørsmål fra tiden i AUF og Mannsrolleutvalget, så har han stått for en annen måte å drive politikk på, sier mannsforskeren og fortsetter:

– Du kan sammenligne han med Putin eller en av de andre gærningene ute i verden. Stoltenberg har en helt annen måte å være politiker på.

Stoltenberg var selv en av svært få menn i Norge som tok ut pappaperm i 1989 da sønnen Axel ble født.

VERDIDEBATT: «En middelaldrende mann, sjarmerende og sporty, med bakgrunn fra norsk elitekultur, erstattes av en middelaldrende mann, sjarmerende og sporty, med bakgrunn fra norsk elite,» skriver Erling Rimehaug.

– En bedre far. Pappa Thorvald Stoltenberg mener sønnen var en bedre far enn ham selv.

– Jens er en enestående far. Jeg var en omsorgsfull far, men jeg gjorde ikke så mange spennende ting med barna mine, som han gjør med sine. De går på jakt, klatrer, dykker, sier Stoltenberg.

– Jeg vil klart gi ham bedre karakter enn meg på det, fortsetter han.

– Hvordan var han som barn?

– Han har alltid vært en snill person og opptatt av at andre skulle ha det bra.

– Jens var enormt glad i blomster. Så han noen fine blomster, gikk han ut på jordet, så lenge på blomstene og snakket til dem eller nynnet. Nynner gjør han ennå. Når han konsentrerer seg, da nynner han, sier Stoltenberg.

Handlingsregelens far. Men Stoltenberg er opptatt av mer enn botanikk. Han er også sosialøkonom. Kort tid etter han overtok makten første gang innførte han den såkalte handlingsregelen. Regelen alle har hørt om, men ikke fullt så mange kan forklare. Den som fastslår hvor stor andel av inntektene fra oljevirksomheten som hvert år kan brukes i norsk økonomi. Uansett. Handlingsregelen kom i 2001.

Professor ved økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, Steinar Holden, mener regelen har hatt en «gunstig virkning på norsk økonomi».

– Hvorfor innførte Stoltenberg handlingsregelen?

– Det var nok mange som var med på dette. Men bruken av oljeinntektene var et viktig tema for Stoltenberg. Han hadde vært opptatt av slike problemstillinger lenge, sier Holden.

Bakgrunnen var at oljeinntektene ikke hadde vært så høye tidligere. Nå antok man at inntektene ville øke kraftig i årene fremover og da måtte man ha en regel for bruken av dem.

– Uten regler kunne bruken av oljepenger bli for stor. Det ville også bli vanskeligere med politisk diskusjon hvis ulikt syn på hvor mye oljepenger som skulle brukes, ble blandet sammen med ulike prioriteringer om hva de skulle brukes til, fortsetter han.

Det var et behov for forutsigbarhet. Både på grunn av den politiske debatten, men først og fremst for å sikre at Norge ikke brukte for mye penger slik at dette skapte problemer for økonomien – både på kort og lang sikt.

Ingen månelanding. Likevel. Penger er ikke alt. Jens Stoltenberg prøvde seg også på en klimaprofil. Han introduserte begrepet «månelanding» i forbindelse med prosjektet fullskala CO2-renseanlegg på Mongstand.

Det ble en krasjlanding, mener leder av Natur og Ungdom, Arnstein Vestre.

– Stoltenberg vil stå tilbake som en som har snakket veldig mye om klimaproblemet, men i for liten grad klarte å finne løsningene på dem, sier Vestre.

Ikke godt nok med andre ord.

– Da han har snakket om løsninger handlet det i stor grad om kjøpe seg fri gjennom kvoter og ta utslippene andre steder enn i Norge, sier ungdomslederen og fortsetter:

– Vi har sett at dette ikke fungerer. Norge sakker akter ut i klimadugnaden.

Vestre mener Stoltenberg vil bli husket for gasskraftverk og en månelanding som havarerte på grunn av manglende vilje hos politikerne til å stille krav til oljeindustrien.

Hareide: Rått parti. KrF-leder Knut Arild Hareide husker første debatten han møtte Stoltenberg i. Hareide var i slutten av 20-årene og ny statssekretær i Finansdepartementet.

– Det var rått parti, sier KrF-lederen.

– Hvem vant?

– Jeg vil nok si Stoltenberg kom best ut av det, sier han lattermildt.

– Hva har vært ditt beste triks for å sette han fast i en debatt?

– Det er få politikere jeg har gått så tydelig ut imot som Stoltenberg, men jeg har alltid gjort det med snert og humor. Han har svart tilbake på samme måte. Det er en form jeg tror han liker, sier Hareide

– Hvordan har Stoltenberg markert seg i verdispørsmål?

– Det er ikke den type saker han er mest opptatt av. Men så kan man kan si: Hva er verdisaker? Med hans bakgrunn som sosialøkonom så er det nok andre interessefelt som brakte han ikke i politikken, sier Hareide og legger til:

– Stoltenberg opplever nok økonomisk politikk som en verdisak. Men de tradisjonelle verdiområdene har han ikke lagt sjelen sin i.

22. juli. Men tilbake til mannsforsker Lorentzen.

– Hvordan vil du beskrive Stoltenberg som mann, utover at han er moderne?

– Han er inkluderende, åpen og viser sin sårbarhet, sier Lorentzen.

Forskeren trekker frem måten han ledet landet på etter terroren 22. juli 2011.

– Da viste han sorg og sårbarhet. Han innrømmet også at regjeringen hadde gjort feil. De nedsatte derfor en kommisjon for å granske prosessen – ikke alle ville gjort det.

Dagene etter. Da terroren rammet Norge viste Stoltenberg egenskaper han nå blir hyllet for.

Utøya-overlevende, Stine Renate Håheim, husker spesielt godt talen Stoltenberg holdt i Oslo domkirke to dager etter de forferdelige hendelsene.

– Alt var kaos. Men han stod som en bauta da Norge ble rammet på det mest grusomme, sier Håheim.

– Jeg kommer aldri til å glemme talen han holdt i domkirken. Det er kanskje den vondeste og fineste talen jeg har hørt noen sinne.

«Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet», sa Stoltenberg til de fremmøtte i kirken og til hele nasjonen via tv.

– Alt han sa var så riktig. Det var en trøst rett og slett.

– Hvilke egenskaper viste han i denne situasjonen?

– Han viste stort lederskap. Vi har sett ledere i andre land som reagerer på helt andre måter etter et terrorangrep. Men både han, og det norske folk, svarte med verdier som det er viktig å slå ring om, sier Håheim.

Drar damer. En annen som har fulgt Stoltenberg mye, er filmskaper Aslaug Holm. I 2005 kom dokumentarfilmen Oljeberget. Filmen var om og med Jens Stoltenberg. I to år reise han Norge rundt for å gjenvinne folks tillit. Holm var med.

Ap-lederen gikk på et valgnederlag i 2001. Men etter stortingsvalget i 2005, kunne han igjen innta kontoret på toppen av Høyblokken.

– En morsom hendelse skjedde sommeren 2004. Vi var i Nord-Norge på en fiskerikonferanse med blant andre avdøde KrF-politiker Jon Lilletun. Vi ble innkvartert på hvert vårt lille rom som lå over en Coop-butikk. På kvelden etter konferansen dro vi til den lokale puben. Plutselig drar eieren frem et trekkspill og både Jon Lilletun og Jens begynte å danse med hver sin lokale dame.

– De var begge veldig menneskelige og livsglade. Jens danset med konen til pub-eieren. Hun fortalte fra livet sitt mens de danset. Morgenen etter snakket han om denne hendelsen og hvor fint slike personlig møter var for han.

– Er han en gentleman?

– Ja, han er veldig anstendig. Jeg har aldri hørt at han har snakket stygt om noen. Han er skvær og redelig, omtenksom og veldig til stede.

– Hvordan reagerer damene når de treffer han?

– Han sjarmerer damer uansett alder. Men han har særlig draget på de fra tretti år og oppover. Det virket som han sjarmerer voksne damer veldig lett, sier Holm, som selv er 49 år.