Nyheter

Flere innvandrere søker makt

Andelen folkevalgte med ikke-vestlig bakgrunn kraftig opp etter valget.

– Dette er en naturlig utvikling. Målet er at de folkevalgte organene skal gjenspeile befolkningen. Ap og særlig AUF har vært flinke til å rekruttere innvandrere over lengre tid, sier Khamshajiny Gunaratnam, som er valgt inn i Oslo bystyre for Arbeiderpartiet.

Doblet. Tirsdag ble det klart at andelen innvandrere i Aps bystyregruppe i hovedstaden er mer enn doblet. 11 av de 20 nye representantene har minoritetsbakgrunn.

En gjennomgang Vårt Land har gjort av 15 kommuner, viser en betydelig vekst av innvandrere i norske kommunestyrer. Når man ser på de største byene, og alle kommuner hvor andelen ikke-vestlige innvandrer utgjør over 10 prosent av befolkningen, er veksten på hele 34 prosent. I disse kommunene møtte det til sammen 50 representanter med ikke-vestlig bakgrunn i forrige periode. Etter mandagens valg, øker tallet til 67.

Positivt. I Trondheim, Stavanger og Oslo er økningen størst, med fire flere representanter i hver by. En av dem som skal representere Arbeiderpartiet i Trondheim, er Ismail Salad Elmi. Han kommer fra Somalia, har snart bodd 20 år i Norge og er valgt inn for sin andre periode.

– Jeg synes dette er veldig bra. Denne perioden vil være mer mangfoldig og spennende enn den forrige. Det vil være folk fra flere verdensdeler.

Elmi tror dette vil drive politikken i Trondheim i en positiv retning. Høyre i Trondheim gikk fra null til tre representanter med minoritetsbakgrunn. Likevel tror ikke Emli at samarbeidet, på tvers av partigrupper, vil øke av den grunn.

– Jeg vet ikke om jeg vil samarbeide med Høyre, jeg tror ikke det.

Heller ikke Gunaratnam i Oslo tror de i større grad enn andre vil samarbeide på tvers av partigrupper.

– Vi starter ikke opp en klubb for innvandrer i Oslo bystyre. Jobben vår er å arbeide for et parti.

Premissleverandører. Valgforsker ved NTNU, Anders Todal Jensen, tror ikke den synlige effekten kommer til å bli stor. Innvandrere er ikke en ensartet gruppe og utgjør ikke en interessegruppe som andre grupper. Likevel tror han de kan være viktig premissleverandører.

– De kan være med å forme politikken før vedtak blir fattet. Dermed kan de være viktige premissleverandører og forkjempere for sine saker, sier Jensen.

Økte oppslutningen. Økningen kan også være med å heve valgdeltakelsen blant innvandrere på sikt. Det som likevel kan diskuteres, er om dette er organisert, noe som forøvrig også gjelder andre grupper, mener valgforsker Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning.

– Ved forrige valg var det 40 prosent som rettet på listene, noe som er ny rekord. Personstemmer er helt i tråd med intensjonen i loven.

– Tror du dette vil øke samarbeidet på tvers av partigruppene?

– Jeg tror i utgangspunktet ikke det. Dette kom også opp da kvinneandelen økte. Spørsmålet da var om kvinner ville gå sammen mot menn, mer enn parti mot parti. Men det vi har sett er at skillelinjene og partidisiplinen i Norge i står sterkt.

Før valget prøvde Ismail Salad Elmi å få flere innvandrer til å engasjere seg politisk, uansett parti.

– Jeg har forsøkt å informere om at det er bra å være medlem av et parti. Da blir man hørt.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter