Fattige har størst framtidstro

Mens børsene raser i de fleste markeder, kommer en stor spørreundersøkelse som viser at et flertall av innbyggerne i den rike del av verden tror at vi nå har passert toppen av økonomisk velstand.

USA-nedtur

I store land som Storbritannia og USA frykter rundt sju av ti at barna som vokser opp i dag, får det tøffere økonomisk enn foreldrene. Det står i sterk kontrast til en betydelig framtidsoptimisme i langt fattigere deler av verden.

LES OGSÅ: Kutter 32 bistandsland

Mest lyst på framtiden ser vietnameserne, der hele 94 prosent tror at dagens barn får det bedre økonomisk enn foreldregenerasjonen. Kineserne – som har bak seg et par tiår med eventyrlig vekst – er nesten like optimistiske. Også i Afrikas mest folkerike land – det konfliktherjede Nigeria – sier godt over seks av ti at de tror at dagens barn vil få det bedre økonomisk.

Amerikanske Pew Research har målt folkemeningen i 44 land, fordelt på utviklingsland, framvoksende økonomier og rike land. Intervjuene er foretatt i vår og fanger dermed ikke opp de siste ukenes nedtur i de globale børsmarkedene.

Nedoverbakke

Aller minst tro på framtiden har japanere, franskmenn og italienere. I disse landene har bare 15 prosent tro på at dagens barn får det bedre enn foreldregenerasjonen. Men også i land som Spania, USA, Storbritannia, Egypt, Polen, Libanon og i de palestinske områdene, er det færre enn tre av ti som tror at det blir økonomisk bedre for neste generasjon.

LES OGSÅ: 'Tør ikke holde fattigdomsløfte'

Funnene sammenfaller langt på vei med den økonomiske utviklingen de siste årene i landene som er undersøkt. Europeisk og amerikansk pessimisme avspeiler den økonomiske motbakken den rike verden har slitt seg med de siste årene.

Tilsvarende er det spesielt stor tro på framtiden i sterkt voksende økonomier i Asia (Vietnam, Kina, India og Indonesia) og i Latin Amerika (Chile, Brasil og Peru). Men framtidstroen er også betydelig i fattige utviklingsland som Bangladesh, Nicaragua, Senegal og Ghana, der minst seks av ti tror barna får det bedre enn dem selv.

Bli hjemme

Interessant nok mener et klart flertall i de fattige landene at det er bedre for unge mennesker å holde seg i hjemlandet hvis de ønsker et godt liv, framfor å søke lykken i rike land. I asiatiske land som Thailand, Indonesia, Vietnam, Malaysia og India er dette en oppfatning blant åtte-ni av ti spurte.

I motsatt ende avskalaen utmerker polakker og innbyggerne i Midtøsten (Libanon, Jordan og Egypt) seg med størst ønske om å prøve lykken i utlandet. I disse landene anbefaler rundt halvparten dagens unge om å dra utenlands for å få bedre muligheter.

Et flertall i alle de 44 landene mener økonomisk ulikhet er et stort problem i eget land. Størst er uroen over forskjellene mellom rike og fattige i Hellas, Libanon, Tunisia, Pakistan, Ghana, Kenya, Spania, Tyrkia, Chile, Colombia, Nigeria og Uanda. I disse landene mener tre fjerdedeler eller flere at dette er et stort problem.

Utdanning avgjør

Det er ganske bred enighet i de fleste land om at utdanning er den viktigste faktoren for å gjøre det bra økonomisk. På de neste plassene kommer hardt arbeid, de riktige forbindelsene og flaks som avgjørende for å lykkes.

LES OGSÅ: Stadig flere fattige barn i Norge

Polakker, jordanere og egyptere skiller seg ut ved at de mener flaks er minst like viktig som utdanning og hardt arbeid for å lykkes. Bare to av ti av alle spurte mener det er avgjørende å komme fra en rik familie, og enda færre mener det å være mann er en viktig fordel for å lykkes.

Et lite flertall i alle de tre kategoriene land mener at suksess i livet først og fremst styres av samfunnskrefter den enkelte ikke kan kontrollere. Blant de som er minst villige til å skylde på forhold utenfor seg selv er amerikanere og briter.

Hardt arbeid

Undersøkelsen bekrefter at mange amerikanerne fortsatt legger til grunn forestillingen om at man er sin egen lykkes smed. Mens halvparten av alle spurte i de 44 landene sier at hardt arbeid er avgjørende for å lykkes, mener tre av fire amerikanere at dette er avgjørende.

Det store gapet mellom rike og fattige blir av flest forklart med dårlig politikk, med lønninger og utdanningssystem som de nest viktigste faktorene. Men her spriker svarene sterkt fra land til land, og enda større er forskjellene når folk blir spurt om hvilken politikk som trengs for å redusere ulikhet.

Mens seks av ti tyskere mener høyere skatter må til for å tette gapet, så mener bare én av ti italienere og to av ti brasilianere og argentinere det samme. For øvrig viser undersøkelsen at to av tre mener at kapitalistisk markedsøkonomi er den beste modellen for velstand.