Nyheter

Et blikk inn
i framtida

– Mange vil nok knipe litt ekstra igjen på lommeboken i 2015, tror ekspertene.

Mer overvåkning, svekket økonomi og kniving om sykehus og eiendomsskatt. Her er ekspertenes spådommer for det nye året:

Livremmen
 strammes

Fallende oljepriser gjør at både staten og husholdningene må stramme livreima:

– Oljeprisene går nedover og den norske kronen svekker seg. Det gir utslag i høyere priser på de fleste forbruksvarer. Kombinert med høyere arbeidsledighet, vil nok mange knipe litt ekstra igjen på lommeboken i 2015, spår forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan.

Fallet i oljeprisen gir også mindre inntekter for staten. Det kan sette spor i blåblå politikk i året som kommer:

– Lavere oljepris vil gjøre at regjeringen får mindre å rutte med hvis de ikke skal bryte handlingsregelen. Mindre vekst gir også mindre skatteinntekter, og dermed mindre rom for skattelettelser. Det kan til og med bli skatteskjerpelser for å få budsjettene til å gå i hop, sier professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot.

LES OGSÅ: – Kongen fremstår mer og mer som en prest

Kamp om
 storbyene

Kommunevalgåret 2015 vil bli preget av kampen om de store byene, mener valgforskere.

– Det kan bli en tøff kamp om makten i storbyene ved dette valget, særlig i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim, sier Aarebrot.

Han spår spesielt stor spenning knyttet til valgresultatet i Oslo og Bergen, der det ser ut til at Ap er i siget, mens Frp og Høyre møter motgang.

Vi kommer også til å se at saker fra nasjonalt nivå blir trukket ned til kommunepolitikk ved valget, sier valgforsker ved BI, Jon H. Fiva.

– Vi vet at velgerne ofte benytter anledningen som kommer i midten av stortingsvalgene til å si sin mening om politikken på nasjonalt nivå. Kommunevalget vil derfor bli en meningsmåling på hva nordmenn synes om den nye regjeringen, sier valgforsker Fiva.

LES OGSÅ: Nyttårsforsetter

Innovasjon gjennom «folkets» penger

– En av de tingene vi allerede har sett noe til, men som jeg tror virkelig vil bli stort i 2015, er «crowd funding», sier Torgeir 
Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT Norge.

Crowd funding er en måte å finansiere nye prosjekter på, gjerne ved å bruke internett til å samle inn penger fra mannen i gata. Slik kan flere tusener av mennesker spytte inn penger i prosjekter de tror på.

– Crowd funding er i ferd med å endre måten vi utvikler produkter og tjenester på. Innovasjon løftes ut av de store selskapene, som gjør det vanskelig å spå hva som blir det nye store. Men dermed kan vi se 
hva folk faktisk vil ha, sier Waterhouse.

To av det kommende årets kommende nysatsinger, Apple Watch og 3D-brillene Oculus Rift, er eksempler på dette, sier Waterhouse.

Han viser til at det er knyttet store forventninger til armbåndsurene, og 3D-brillene som ventes å revolusjonære videospilling. Begge nyvinningene ble opprinnelig startet gjennom crowd funding, før de ble kjøpt opp av Apple og Facebook.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Sykehusene vil
 splitte by og land

Sykehussaken vil bli valgårets største politiske stridighet, spår Frank Aarebrot.

– Sprengkraften i sykehussakene har allerede blitt demonstrert gjennom sykehusnedleggelsen på Rjukan og i striden om sykehusplassering mellom Kristiansund og Molde. Framover kommer vi til å se det på steder som Lærdal i Sogn og Fjordane, i Nordfjordeid, og i lokalsamfunn overalt i landet, sier Aarebrot.

Utfallet av sykehusstridene vil ha stor innvirkning på kommunevalget, tror valgforskeren:

– Geografiske stridigheter er vanskelige for enhver regjering, og sykehussaker er spesielt ekle for politikerne i lokalvalg, sier han.

Ny runde om 
eiendomsskatt

Diskusjonen om eiendomsskatt vil blusse sterkt opp i valgåret, spår Jon H. Fiva.

– Mange kommuner har nå en så hardt presset økonomi at vi må helt tilbake til 80-tallet for å finne en like høy gjelds-
belastning som i dag, sier Fiva.

Gjeldsbelastningen vil tvinge flere kommuner til å ta et tøft valg, tror Fiva: mellom å kutte i tjenestetilbud og avstå fra å investere i nye tjenester på den ene siden, og å innføre eiendomsskatt for å opprettholde et godt skoletilbud og eldreomsorg på den andre siden.

Der rike kraftkommuner som Sirdal kan slippe unna økonomidebatten, vil diskusjonen om eiendomsskatt bli avgjørende i mange mindre velstående kommuner, tror Fiva.

– Vi ser at venstresiden i mye større grad enn høyresiden er villig til å innføre eiendomsskatt. Det skaper en klar, politisk skillelinje for velgerne, og gjør eiendomsskatt til en nøkkel i valgkampen, sier forskeren.

Nye «sparegriser» 
for nordmenn?

I 2015 vil nordmenn fortsatt ha god råd, men ruste seg for trangere tider, sier Elin Reitan.

De fleste av oss vil derfor trappe ned på forbruket i det nye året. Boligsparing derimot, kommer vi fortsatt til å tviholde på, tror økonomen:

– Bolig er jo nordmenns største sparegris. De lave rentene vi har nå gjør at flere vil ønske å investere i bolig. Det vil presse prisene enda mer opp, sier Reitan, og føyer til en advarsel rettet mot norske boligkjøpere:

– Jeg ville kanskje ikke satset alt på én hest, men heller spredd sparepengene mine litt utover. Kanskje blir det trenden vi kommer til å se i 2015: At vi nordmenn kommer til å spare litt mer, og litt annerledes?

Mer overvåkning
 i helsevesenet

– Jeg tror 2015 virkelig vil bli starten på en utvikling der vi samler inn stadig mer helseinformasjon om oss selv, sier Torgeir Waterhouse.

Han mener vi nå ser starten på en helt ny teknologiutvikling:

– Vanlige folk vil bruke stadig flere sensorer og måleteknologi på kroppen, spår IKT-direktøren, og ramser opp teknologi som fallsensorer, temperatursystemer og målesystemer som kan fortelle om endringer i blodet eller insulinnivået.

Om kort tid vil vi også selv råde over mer informasjon om vår egen helse enn det helsevesenet gjør, tror Waterhouse. Informasjonsmengden vil skape nye dilemmaer, og gripe inn på også andre områder enn helse, påpeker han.

– Utviklingen av ny teknologi, både overvåknings- og målesystemer og fremveksten av nye, lukkede, krypterte informasjonstjenester kommer til å påvirke politikken vår på de aller fleste arenaer framover. Det vil trigge en større samfunnsdebatt i grenselandet mellom sikkerhet, personvern og overvåkning, sier han.

Etisk lederskap 
i førersetet

2015 blir et år med omstilling, men det blir en omstilling til noe vi alle ønsker oss, sier Kathrine 
Aspaas.

Hun er siviløkonom og journalist, og spår at det nye året vil stå i det etiske leder-
skapets tegn.

– I januar setter Verdens økonomiske 
forum etisk lederskap på den politiske agendaen på sitt møte i Davos, som er et viktig, årlig møtested for verdens ledere. Jeg ser det som et kompass for å se hvor vi er på vei. Nå har vi sett at uetisk lederskap kan gi gevinst på kort sikt, men fører til krig og store menneskelige lidelser i det lange løp, sier Aspaas.

Siviløkonom Aspaas mener å se at 
«mennesket nå er på full fart inn i økonomien»:

– Der økonomien tidligere kun har vært tall, handler den nå i økende grad om hvordan vi behandler mennesker, samarbeider og tar valg.

– Det er evolusjon. Det lønner seg, sier Aspaas.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter