Religion

Erik Solheim: Gud er tilbake

Gud spiller en stadig større rolle i samfunnet, mener miljø- og utviklingsministeren.

I morgen er det seks måneder siden tragedien i Oslo og på Utøya. For mange ble kirken et naturlig samlingspunkt.

– Det var ikke noe man vedtok. Folk valgte det selv, det bare ble slik, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV).

Tro mer vanlig. Han er ikke sikker på at det ville blitt slik for ti år siden. Det er i alle fall «lettere nå».

– I det 20. århundre var det en utbredt tanke at religionen ville dø ut i takt med vitenskaplig innsikt. Men det har vist seg at religionen, i alle samfunn, er utrolig tilpassingsdyktig.

At Gud er tilbake ser vi blant annet i den amerikanske presidentvalgkampen. Der er det nesten umulig for amerikanske politikere å bli valgt, hvis de ikke tror. Ifølge Solheim ville hverken Abraham Lincoln, Thomas Jefferson, eller George Washington passert den type krav i dag.

– I nær sagt alle landene hvor jeg er involvert, står tro helt sentralt. Vi har vanskelig å forstå det i Norge, fordi vi er at av de mest sekulære samfunnene i verden.

Riktig nok er mange i Norge medlemmer av et kirkesamfunn, understreker Solheim, men for flere preger ikke troen hverdagen i stor grad.

Religion er også helt avgjørende for de tingene ministeren er mest opptatt av, og nevner blant annet miljøsaken.

– I forkant av klimatoppmøtet i Durban var det mange trosbaserte initiativ, og uten press fra kirken er det liten sjanse for å nå de klimamålene vi har satt oss.

Kommunismens fall. I politiske konflikter og kriger er den religiøse dimensjonen nesten alltid til stede. På godt og vondt. Den religiøse fremveksten ser vi særlig i Afrika og India, men også i Kina er veksten stor.

– Er det positivt at religion er på fremvekts?

– Det er i alle fall mange positive sider ved det. Men religion kan, som alle store tankesystemer, brukes til både gode og onde handlinger. Derfor må man vurdere, i hvert enkelt tilfelle, om dette er en tro som fremmer gode eller dårlige idealer.

– Men ethvert kirkesamfunn som virkelig får frem Jesus, vil nødvendigvis fremme gode idealer som nestekjærlighet.

Solheim tror en vesentlig årsak til den religiøse fremveksten er at sekulære trosideer har lidd sammenbrudd.

– Kommunismen må kunne sies å være den viktigste verdslige religionen i det 20. århundre, og den har lidd et totalt sammenbrudd. Det har også fasisme og nazisme.

Han mener folk har behov for noe å tro på, behov for sammenheng i livet. Samtidig ser flere at vitenskap og modernitet ikke lenger gir svar på alle spørsmål.

– Uansett hvor langt ut i verdensrommet man kommer, vil spørsmålet være: Hva er bak det?

– Uansett hvor mye man fremmer moderne vitenskap, så blir spørsmålet: Hva er rett og galt, hva er godt og ondt?

Viktig beslutningsgrunnlag. Ministeren mener det farligste vi kan tro er at alle beslutninger er rasjonelle. Solheim tror de fleste, også politikere, bruker både magefølelse og fakta når de tar beslutninger.

– Politiske ledere verden rundt har ofte lite, og av og til gal kunnskap om et tema. Trosforestillinger er en vesentlig del av en beslutning.

– Er tro en sentral del når du skal ta beslutninger?

– Det er i hvert fall ikke slik at jeg tar alle beslutninger kun på basis av full rasjonalitet og kunnskap om alle sidene ved en sak. Man tar en beslutning på bakgrunn av fakta og de verdier og idealer man har.

Solheim tror det beste, og sikreste prinsippet man kan ha er: Det du vil andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem.

– Dette er uansett et godt prinsipp, om temaet er storpolitikk eller forholdet til kona, sier Solheim.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion