Dødsturistene

Ikke bare de døde, og heller ikke bare eldre, er å finne på gravlunder. Mennesker i alle aldre besøker gravsteder. Så stor er interessen at kirkegårder, gravlunder og minnesteder er den største kategori turistattraksjoner. Det sier Trond Berge, sosialantropolog ved NTNU, som forsker på det som kalles mørk turisme. Hans interesse knytter seg først og fremst til minnelunder og gravsteder etter første verdenskrig.

LES OGSÅ: Umettelig etterspørsel etter palmeolje

Æreslunden

Han ser også at gravturisme kan utarte til underholdningsindustri, og konsentrasjonsleire og minnelunder bli rene turistattraksjoner. I Paris er pågangen til Jim Morrisons og andre kjendisgraver i Père-Lachaise-gravlunden så sterk at slitasjen er et problem.

Selv har han gått på kirkegårder helt fra han var ung. Vestre Gravlund og Vår Frelsers gravlund er de to som over tid har gjort mest inntrykk. Sentralt på Vår Frelsers gravlund ligger Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson begravet. Edvard Munch er like i nærheten inne i Æreslunden. Gravferdsetaten i Oslo har laget guiden Her hviler... som viser hvor 200 av de mest kjente personene er gravlagt.

LES OGSÅ: – Med guidebøker finn du ikkje det autentiske

Feig og verdig

I arbeidet med minnelunder etter første verdenskrig er det en gravstøtte som har gjort spesielt inntrykk.

– Det er en liten støtte der en far har valgt å hedre sin døde sønn med en svært direkte gravskrift. I stedet for å fortie det skambelagte faktum at sønnen ble henrettet, shot at dawn, fordi han var feig, velger faren å fremheve dette i gravskriften og understreke at han var a worthy son to his father, forteller Berge.

LES OGSÅ: De er Japans mest uutnyttede ressurs

– Vi søker å bli berørt

Berge har ikke selv pekt ut sitt eget gravsted, slik andre gjør i god tid før sin død.

– Men det er noe med vakre Varhaug gamle kirkegård der den ligger i det flate Jær-landskapet og med havets enorme krefter like ved som gjør sterkt inntrykk, sier han.

Berge tror det vi søker er å bli berørt.

– Noen kaller det opplevelsen av det sublime ved å stå på randen av uhygge mens du likevel er på trygg grunn. Noen vil kalle det en forsmak på egen død og de ufattelige, sterke kreftene i tilværelsen. Det absurde er at folk kan gråte mer ved Elvis sin grav enn de gjør ved graven til sine nærmeste. Det handler nok om at det er noe som har betydd mye for som man identifiserer seg med og prøver å komme i nærheten av. Inntrykket man får er paradoksalt nok det som ofte gjør sterkest inntrykk, sier han.

Munter kirkegård

En fargerik kirkegård i Romania har fått navnet «Den muntre gravlund» og er kommet på listene over verdens mest severdige kirkegårder. Berge har vært der.

– Det var interessant å se hvordan mye var snudd på hodet. Fargerike trekors er påført lange gravskrifter og bilder der det fortelles hvorfor det gikk som det gikk. Og om det var fordi vedkommende drakk, så er det tatt med også, sier han.

En time out

Å ta en time out og få satt ting i perspektiv ser han som en drivkraft.

– Vi søker et fristed som i tid og rom befinner seg litt på siden av vår alminnelige tilværelse. Tar jeg ikke feil, er det snakk om en situasjon på siden av normalen, som paradoksalt nok kan se ut til å være forbundet med en slags følelse av å være hjemme i en verden man sjelden finner hjemme. Man kan kjenne man er på bølgelengde med noe vesentlig i sentrum av tilværelsen, sier Berge.