Nyheter

– Det religiøse språket løfter klimakampen

Kan bli ryggdekningen politikerne trenger, mener kristentopp.

Vårt Land arrangerer nettmøte med Norges forhandlingsleder Aslak Brun tirsdag. Lurer du på hva som skal til for at klimatoppmøtet i Peru blir vellykket? Hva forventer Brun å få i havn? Får forhandlerne tid til å spise mellom slagene? Og hva synes han egentlig om at norske trossamfunn deltar under forhandlingene? Send inn dine spørsmål nå til nettgjest@vl.no!

– Vi trenger å få det religiøse språket inn i klimaforhandlingene. I forhandlinger som ellers er preget av tall, teknikk, byråkrati og statistikk, er det nødvendig at det også finnes et annet type språk, som kan løfte perspektivene opp fra tallene og statistikken, sier Knut Refsdal, generalsekretær i Norges Kristne Råd (NKR), og legger til:

– Det religiøse språket kan minne oss på klimaspørsmålet det egentlig handler om.

LES MER: Ser positivt på klimaforhandlinger i Lima

Verdsatt av klimaministeren

Refsdal og NKR er en av flere tros- og livssynssamfunn som har gått sammen for å kreve at norske myndigheter tar det de mener er Norges rettferdige andel av klimaansvaret. Det betyr blant annet betydelige kutt i utslipp hjemme i Norge, samt penger til nødvendige klimatiltak i fattige land.

Han mener det religiøse språket er viktig fordi det minner oss om betydningen av etikk, vårt felles forvalteransvar og solidariteten med fattige mennesker som blir rammet av klimaendringer.

Han vil understreke at det ikke bare er trossamfunnene selv som ser dette:

– Klimaminister Tine Sundtoft har gitt tydelig uttrykk for at vi representerer en viktig stemme inn i klimaforhandlingene, sier Refsdal.

LES MER: Glad for at EU ikke lyttet til norske klimaråd

Gir politikerne ryggdekning

– En viktig stemme, men gir stemmen deres noen reelle utslag?

– Ja. Når veldig mange religiøse, trosbaserte aktører, både fra Norge og andre land, er til stede på klimatoppmøtet i Lima, er vi med og gir politikerne det mandatet og den ryggdekningen vi trenger for å foreta ambisiøse valg, sier Refsdal, og utdyper:

– Når politikerne spør seg selv «tør vi dette?», eller lurer på «kan vi sette oss så ambisiøse mål?», kan vi støtte dem opp og si «Ja, gjør det!». Vi kan gjøre de tryggere på at de kan sette ambisiøse mål ved å si at vi vil jobbe for å skape oppslutning rundt dette i våre miljøer.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter