Derfor har Sverige høyere hatkrim-tall

I Sverige er mørketallene rundt hatkriminalitet betydelig lavere enn i Norge. Her har politiet og et statlig krimråd egne ansatte som jobber med hatkrim.

– Et av problemene er selvsagt underrapporteringen av tilfeller av hatkriminalitet. Det er i tillegg et problem at tilfellene av hatkriminalitet som faktisk anmeldes, følges opp i svært varierende grad. Dermed får man et selvforsterkende problem – ofre anmelder ikke fordi de har for liten tro på anmeldelser, sier Rune Berglund Steen, leder i Antirasistisk Senter.

Vårt Land fortalte i går at bare et fåtall saker om hatkriminalitet blir meldt til politiet, og at politiet selv erkjenner at det er høye mørketall. Samtidig har bare 7 av 27 politidistrikt gjennomført et kurs om hatkriminalitet som de ble pålagt av Politidirektoratet tilbake i 2012.

LES OGSÅ: 55 anmeldte hatkrim i fjor

Enorm forskjell i data

Både Oslo politidistrikt og Antirasistisk Senter peker på Sverige når de peker på veier å gå for å få ned mørketallene ved at all hatkriminalitet blir anmeldt.

Norske og svenske straffesaksregister viser en enorm forskjell både i reelle tall:

• I 2011 ble det registrert ca 5.490 politianmeldelser knyttet til hatkriminalitet i Sverige, viser tall fra Brottsförebyggande rådet (BRÅ).

• I Norge ble det samme år bare registrert 218 politianmeldelser, forteller Straffesaksregisteret.

Og man ser forskjellene i forhold til innbyggertall – med tall fra 2011:

• Sverige: Om lag 60 hatkrimtilfeller per 100.000 innbyggere.

• Norge: Om lag 4 hatkrimtilfeller per 100.000 innbyggere.

– I Sverige er antallet anmeldelser for hatkriminalitet det mangedobbelte av de norske tallene. Det understreker mørketallene i Norge, sier Berglund Steen.

LES OGSÅ: Politiet dropper hatkrimkursing

Gruppe i Oslo

I rapporten Hatkriminalitet som Oslo politidistrikt la fram i fjor, trekker ledelsen mange forklaringer på forskjellene:

Ulike registreringsmetoder, ulik innsats i politiet, ulik kjennskap til hva hatkriminalitet er, ulik innsats fra frivillige organisasjoner eller ulik bevissthet i befolkningene om hva hatkriminalitet er.

Oslo-politiet mener to forhold er avgjørende når forskjellen mellom Sverige og Norge skal forklares: «Ulik registreringspraksis i de to landene» og «Ulikt fokus i politiet og det sivile samfunn på hatkriminalitet».

I Norges hovedstad vedgår politiet at dagens praksis ikke er god nok: «I forbindelse med hatmotivert kriminalitet er det åpenbart at politiets registrering har klare begrensinger og vanskelig vil kunne gi et fullstendig bilde».

Nå har politimester Hans Sverre Sjøvold opprettet en egen gruppe som skal etterforske hatkriminalitet i Oslo, og store deler av korpset får hatkrimskolering.

Statlig råd analyserer

Dette gjør svenskene:

• Mye av arbeidet med registrering og analyse er lagt til BRÅ – tilsvarende Det kriminalforebyggende råd (KRÅD) i Norge. BRÅ har egne ansatte som jobber med analyse og gjennomlesing av alle anmeldelser for å avdekke hatkrimsaker.

• Hatkrim kan også rapporteres direkte til BRÅ.

• Samtlige anmeldelser som politiet markerer som hatkriminalitet samles inn og granskes av BRÅ. For 2011 var dette 6.900 anmeldelser. Disse sakene sjekkes opp mot saker som er meldt til BRÅ. I 2011 sto man etter denne sammenligningen igjen med 4.280 anmeldelser som man gikk gjennom manuelt.

I de sakene der BRÅ finner grunn til å tro at det er hatkriminalitet, kontakter de politiet for å samle inn ytterligere informasjon om motivbildet. I 2011 satt man til slutt igjen med 5.490 anmeldelser som politiet og BRÅ mente var hatkriminalitet-saker.

I Norge var tallet 218 saker.