Nyheter

Politiet dropper hatkrimkursing

Bare 7 av 27 politidistrikt har kjørt pålagt hatkrimkurs.

«Vi vil skyte deg, din Quisling.»

«Vi kutter av deg hodet og bruker det som fotball.»

LES OGSÅ: Flere anmelder hatkrim

Yousef Assidiq opplever at mange ikke liker det han sier i samfunnsdebatten om særlig islam, islamister og radikalisering. Tre ganger har medarbeideren i tenketanken Minotenk gått til politiet og anmeldt det han mener er hatkriminalitet. Sist etter demonstrasjonen mot ISIL forrige uke.

– To saker er henlagt, mens den siste er under etterforskning, forteller Assidiq.

LES OGSÅ: Antirasistisk senter mener politiet tar for lett på muslimhat

Flere må lære. I 2012 påla Politidirektoratet samtlige politidistrikt og særorgan å gjennomføre opplæring om hvordan politiet skal møte og følge opp hatkriminalitet. POD påla også politimestrene om å bruke Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) og deres kursopplegg, Rosa Kompetanse Justis, som er betalt av staten.

To år senere har bare sju politidistrikt fulgt pålegget.

– Vi opplever at mange politimestre ikke prioriterer hatkriminalitet da tallene på anmeldelser er lave, forteller juridisk rådgiver Oddvar T. Faltin i LLH. Han har ansvaret for Rosa Kompetanse Justis.

– På flere politistasjoner har jeg opplevd at de som er pålagt å ta kurset lener seg tilbake ved kursstart og lurer på hvorfor de er der. Men når kurset er over, har de samme spurt meg om hvorfor ikke alle ved stasjonen var påmeldt.

Følgende politidistrikt har hatt besøk av LLH: Oslo, Follo, Asker og Bærum, Østfold, Rogaland, Troms og Øst-Finnmark.

LES OGSÅ: Politiet ber flere anmelde hatkriminalitet

Kritiserer Norge. Europarådet, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og FN har over tid kritisert Norge for å være for dårlige til å registrere og etterforske hatkriminalitet.

– Myndighetene har vist manglende vilje til å ta hatkriminalitet på alvor, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

Hatkriminalitet er kriminalitet som har rasistiske, fremmedfiendtlige og homofobiske motiver, eller som på andre måter er begrunnet i fordommer mot en person eller gruppe av personer på grunnlag av deres faktiske eller oppfattede tilhørighet.

– En stor utfordring har vært at politiets kunnskap om hatkriminalitet har vært lav, mener Ørstavik.

Erkjenner mørketall. Politidirektoratet (POD) erkjenner at det er store mørketall. I en rapport fra i fjor skriver POD:

«Det totale antall anmeldte saker er lavt, spesielt når man ser antall anmeldte hatsaker i forhold til den registrerte kriminaliteten totalt. Det er grunn til å tro at omfanget av saker er større, altså at det er mørketall.»

Straffesaksregisteret for 2013 viser at det bare kom inn 238 anmeldelser med hatmotiv i fjor – noe som er 22 flere saker enn året før. Flest var knyttet til etnisk tilhørighet, 141 saker. 41 hadde opphav i religion mens 34 saker var knytet til seksuell legning. I kategorien annet var det 65 saker.

POD opplyser at anmeldelser knyttet til «rase/etnisk tilhørighet» er den klart største kategorien i perioden 2010-2013.

Ikke registrert. I fjor utarbeidet Oslo-politiet en egen rapport om hatkriminalitet der man blant annet gikk gjennom alle anmeldelsene i 2012. Her er ledelsen selvkritiske når de forklarer at få anmelder hatkriminalitet:

«Det kan også være at politiet ikke huker av for hatkriminalitet (...) og saken blir derfor ikke registrert som det. Dette kan skyldes alt fra mangel på kunnskap om hatkriminalitet, mangel på kunnskap om hvordan hatkriminalitet skal registreres, eller forglemmelse. Ved manglende registrering vil saken heller ikke komme med i hatkriminalitetstatistikken, og enda verre – eventuell straffeskjerpelse vil ikke bli vurdert med mindre den ansvarlige juristen oppdager den manglende registreringen og huker av.»

Kvalitet på politiarbeid. Riksadvokaten, sjefen for påtalemakten i Norge, mener politiet ikke har gjort jobben godt nok i møte med borgere som opplever hatkriminalitet. Derfor skrev riksadvokat Tor-Aksel Busch følgende i et rundskriv han sendte ut i 2012:

«Følgende sakstyper er prioritert av riksadvokaten (...) Straffbare handlinger som synes rasistisk motivert (...) Prioriterte saker skal gis forrang dersom det er knapphet på ressurser. Sakene skal oppklares så langt råd er og unødig liggetid skal unngås både hos etterforsker og jurist (...)

Riksadvokaten fulgte samme år opp rundskrivet med et eget seminar om hatkriminalitet. Deltagerne kom fra landets 27 politidistrikter og 10 statsadvokatembeter. På nytt viste Busch hvor veien skulle gå:

«Styrket fokus på etterforskning, og litt mer tid på enkelte saker, vil ha positiv betydning på hatkrimsaker. Dette er saker det ofte må jobbes med, for å finne ut at det er hatkriminalitet det dreier seg om. Dette er et fagfelt som i særdeleshet, mer enn andre, sier noe om den totale kvaliteten på politiarbeidet. Det sier dessuten mye om hvor langt vi er kommet som kulturnasjon. Vi må konstatere at vi ikke er kommet så langt som vi vil, og at vi må jobbe godt fremover», sa han til de fremmøtte, ifølge Oslo-politiets hatkriminalitetsrapport.

– Tidkrevende. I en e-post til Vårt Land sier seniorrådgiver Ingvild Hoel i Politidirektoratet (POD) at direktoratet sendte et brev til alle landets politidistrikt og spesialenheter i 2012, «der vi ba om at det ble lagt til rette for denne skoleringen».

På spørsmål om hvorfor bare 7 av 27 distrikt har gjennomført kursingen i hatkriminalitet i løpet av to år, skriver Hoel:

– Det kan være vanskelig for politiet å finne tid til skolering i en travel arbeidshverdag, men det er et klart ønske fra Politidirektoratets side at Rosa kompetanse justis skal nå ut til flere.

POD har følgende beskjed til de 20 politimestrene som ennå ikke har kurset ansatte:

– Politidirektoratet forventer at flere distrikter vil følge etter i 2014.

Hos Riksadvokaten får Vårt Land opplyst at man ikke har «foretatt undersøkelse av hvordan politiet generelt har fulgt oppfordringen».

Yousef Assidiq har étt råd til politimestrene:

– Ta hatkriminalitet alvorlig.

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter