Budsjettkutt truer folkehøgskolene

– Mia-og-maria-mia-og-maria...

Tonene fra mørke og lyse stemmer blandes i det romslige klasseværelset. Et tyvetalls sangere er i ferd med å varme opp. Slik forebygges skader, slik økes prestasjonsevnen.

Vi er på Follo Folkehøgskole i Akershus. Men elevene her er ikke 19-åringer. Tvert i mot er det folk i sin beste alder som elsker å synge i kor. Når de i dag holder på å øve inn verkene Jesus Christ Superstar og Navidad Nuestra, deltar de samtidig på det som kalles kortkurs. Dette er et viktig inntektsgrunnlag for norske folkehøgskoler. Men regjeringen vi nå kutte i støtten til kortkursene.

LES OGSÅ: – Dette er en syltynn begrunnelse

Kortkurs-kutt

I forslaget til Statsbudsjett får folkehøgskolene kuttet 34,7 millioner kroner. 22,7 millioner av dette skal tas fra kortkursvirksomheten.

Departementet argumenterer for at det er de såkalte langkursene som er kjernevirksomheten i skolene, der elevene bor og får undervisning på skolen i et helt år.

Rektor på Follo, Jan Martin Medhaug, godtar ikke argumentet.

– I Folkehøgskoleloven heter det at vårt formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Allmenndanningen fortsetter livet ut, sier rektor Jan Martin Medhaug.

For folkehøgskolene er kortkursene viktig for driften. I Follo kom eksempelvis 12 prosent av statstilskuddet i 2013 fra kortkursene. Dette utgjorde 600.000 kroner.

Én stilling

– Matematikken er enkel. Dette tilsvarer en lærerstilling, sier Medhaug, og legger til:

– Men i tillegg handler det om lokal tilknytning.

LES OGSÅ: Kutter 32 millioner i støtte til folkehøgskoler

Korprosjektet på Follo skal eksempelvis lede frem til en konsert med lokale musikere i den nye Kulturkirken i Son. Blant tidligere oppføringer er Händels Messias og Mozarts Requiem. Slikt skaper synergier mellom lokalsamfunnet og skolen, sier kursleder Christian Killengreen, som også har ansvaret for vokallinjen på skolen.

– Dette betyr at vi kan fremføre store verker med dyktige eldre sangere. Og samtidig får elevene på vokallinjen prøvd seg som solister, en erfaring som ikke hadde vært mulig uten slike prosjekter, forklarer Killengreen.­

Heklebeskyldning

Det er lokalbefolkningen, og særlig pensjonister, som deltar på kortkurs i kor, keramikk, treskjæring og knivmaking. Medhaug mener det gjør noe med skolemiljøet at de eldre er på skolen. Han tror det virker positivt på rekrutteringen til folkehøgskoler generelt når skolene har kontakt med et bredt lag av befolkningen.

LES OGSÅ: – Betal folkehøgskolen selv

Folkehøgskolene har fått kritikk fra blant annet av Unge Høyre om å være et sted med for mye hekling og for lite læring.­

– I år er det 150 år siden den første folkehøgskolen ble åpnet. Er ikke dette en læringsinstitusjon som hører til i en annen tid?

– Det er jeg ikke enig i. Kanskje mer enn noen gang er folke­høgskolen viktig, fordi vårt utgangspunkt er den enkelte elev og dens ressurser. Her bygger vi mennesker. Vi gir ikke karakterer, men legger til rette for at den enkeltes karakter får gode vekstvilkår. Selv gikk jeg på folke­høgskole for 15 år siden. Det var det beste året i mitt utdanningsløp, fordi jeg ble sett som menneske.