– Dette er en syltynn begrunnelse

– Det vondeste å svelge er at Høyre har vært så positive til folkehøyskolene, sier Marit Asheim.

Informasjonskonsulenten i Informasjonskontor for kristen folkehøgskole er sjokkert over budsjettforslaget fra regjeringen. I årets statsbudsjett, som ble lagt fram onsdag, ble det klart at støtten til folkehøyskolene skal kuttes i flere ender.

Regjeringen vil kutte 32 millioner i den direkte støtten til folkehøyskolene. Samtidig skal studiestøtten til folkehøyskoleelever reduseres fra ti til ni måneder.

LES OGSÅ: – Kutter 32 millioner i støtte til folkehøyskoler

Oppleves som brutte løfter

Ifølge Asheim er dette helt nye, og for folkehøyskolene, ukjente takter fra regjeringspartiet Høyre.

Hun viser til at flere Høyrepolitikere i vår slo hardt tilbake da Unge Høyre ville vrake folkehøyskolestøtten, med omtale av folkehøyskole som «en blanding av barnehage og barnehjem».

Dette er ikke god høyrepolitikk, uttalte politikere i moderpartiet da.

LES OGSÅ: – Betal folkehøgskolen selv

– Men nå er det tydeligvis regjeringens politikk. Det er litt sårt. Senest i går kveld var Kristin Vinje, stortingsrepresentant fra Høyre, hos oss og snakket om hvor viktig folkehøyskolene var. Dette hadde vi ikke forventet, sier Asheim, og legger til at folkehøyskolene ser dette som løftebrudd.

LES OGSÅ: Unge Høyre vil kutte støtten til folkehøyskolene

En syltynn begrunnelse

Argumentasjonen for å kutte i studentenes egen studiestøtte ser hun som direkte feil.

– Begrunnelsen vi har fått er at studiestøtten skal være tilpasset studieløpet. Men våre elever går til og med kanskje enda flere dager på skolen enn det andre elever gjør, sier Asheim.

Hun viser til at elever på folkehøyskole har like mange dager med undervisning totalt som andre studenter, selv om studieåret varer ni måneder. Mens enkelte andre studieløp varer lengre, er undervisningen på folkehøyskolene mer komprimert, sier Asheim: Elevene drar på lange ekskursjoner, og har undervisning på lørdager, samt ofte kveldstid.

Påstanden om at folkehøyskolene skal ha kortere skoleår enn andre ser hun i beste fall som «tynn».

– Dette er en syltynn begrunnelse, i hvert fall om argumentet med at støtten skal være tilpasset studieåret skal gjelde for alle. Jeg har selv vært student og hatt korte semestre med eksamener i november.

Viktig for dannelsen

Sidsel Andersen, skolekonsulent i NLM Norge, omtaler kuttene som «underlige», og peker på at folkehøyskolene «har et veldig gehør i befolkningen».

– Det er en grunn til at folkehøyskolene er et av de eldste skoleslagene våre, og har overlevd i over hundre år. Folkehøyskolene har en viktig dannelsesfunksjon, og gir unge mennesker tid til å stake ut en god kurs for livet sitt, sier Andersen.