Nyheter

‘Bistand fenger bare eliten’

Bistandsorganisasjonene mislykkes i å appellere til det brede laget av den norske befolkning.

Bistandsorganisasjonene kjemper alle om de samme giverne: En liten utdanningselite.

Med tall fra TNS Gallups årlige undersøkelse «Forbruker og media» har analytikeren Dag Inge Fjeld brukt et analyseverktøy til å se på forskjeller og likheter blant giverne til norske bistandsorganisasjoner.

VERDIDEBATT: Hvorfor fenger bistandsaktørene bare eliten og ikke det store flertallet?

Ensartet gruppe. Konklusjonen er at giverne til norsk bistand, nesten uavhengig av hvem de gir til, er en svært ensartet gruppe, skriver Bistandsaktuelt. Giverne er høyt utdannet, og er rikere på kulturell enn økonomisk kapital.

Med andre ord er det store grupper nordmenn som bistandsorganisasjonene ikke klarer å kommunisere med.

– Bistanden klarer ikke engasjere de menneskene som kunne vært naboen din, slik som elektrikeren som på begynnelsen av 90-tallet spontant fylte opp varebilen med gaver og dro til Romania. Du så mange slike eksempler den gang. Men i dag er denne spontaniteten borte, sier Fjeld til Vårt Land.

Statsmilliarder. Inntektene til de ti største bistandsorganisasjonene endte i fjor på vel 6 milliarder kroner. 1,8 milliarder ble samlet inn i Norge, vel 2,5 milliarder kom fra staten mens resten kom fra ulike kilder, blant annet internasjonale givere som FN. Mange av organisasjonene lener seg også i stor grad på staten. De fire største organisasjonene henter mellom 40 og 75 prosent av sine inntekter fra statskassa.

Mens Norad formidler store offentlige summer gjennom disse organisasjonene, viser analysen til Fjeld at de som har godt betalte jobber ikke gripes så sterkt av budskapet til de store bistandsorganisasjonene. Fjeld kaller dette en «70-talls retorikk og virkemidler».

– Talsmennene og rådgiverne snakker ikke business-språket. De klarer derfor ikke å snakke med siviløkonomen fra BI: De som måtte mene at frihandel er den beste form for bistand vil ikke kjenne seg igjen i det bistandsorganisasjonene formidler.

Heller ikke de med både kort utdanning lar seg gripe av bistandsinformasjonen, viser analysen.

Den siste gruppen til Fjeld står nærmere organisasjoner som jobber med de «nære» ting slik som Kreftforeningen eller Foreningen for hjerte og lungesyke.

Karrierevei. – Nordmenn har dekodet at bistanden er blitt en karrierevei for en liten elite, sier Fjeld, og mener dette kan være en del av forklaringen på den skjeve oppslutningen omkring bistand.

Han mener dem som kan føle samhørighet med bistandsorganisasjonenes frontfigurer stort sett vil være dem som vil gi. Og at ideen som bistandsorganisasjonene er tuftet på – om å gjøre en innsats for å hjelpe folk i andre land til et bedre liv – har kjørt seg fast i et lite miljø som reproduserer seg selv.

– Bistand er blitt en profesjon. Det er en engere krets av mennesker som får privilegiet av å jobbe i slike organisasjoner. Disse appellerer til andre som også søker til, eller må holde seg inne med den samme kretsen.

Slik beskriver Fjeld den stereotypiske bistandsarbeideren:

Ressurssterke fra Ap. Ressurssterk familiebakgrunn knyttet til Arbeiderpartiet, fagbevegelsen eller SV. I dag aktiv i Ap, etter en mer radikal ungdomsperiode. Har studert på Universitetet i Oslo, har hatt relevante, men ubetalte sommerjobber. Har gjerne vært innom et PR-byrå eller vært trainee i et større norsk firma en kortere periode.

– Det er påfallende mange som går fra ledende posisjoner i politikken, og til bistandsorganisasjonene, videre til næringslivet i en kortere periode, og deretter tilbake til bistandssektoren. Dette er nok forhold som blir lagt merke til. De får med seg hvem som snakker, og hvilken posisjon de har.

– Ikke flinke nok. I Utviklingsfondet opplever de at Dag Inge Fjelds analyser treffer:

– Vi har i vår bransje en tendens til å snakke for mye for menigheten. Vi er opptatt av oss selv, og våre egne resonnement, og er ikke flinke nok til å folkeliggjøre budskapet vårt, sier informasjonssjef Andrew P. Kroglund.

Han mener bransjen er preget av en politisk samtaleform.

– Dette må vi rett og slett ta til oss. Når vi kommuniserer må vi være mindre elitistiske, mener Kroglund, som har hatt en rekke jobber i miljørørsla og bistandsbransjen.

Generalsekretær Torild Skogsholm i Care Norge mener Dag Inge Fjeld har en «gammeldags og forutinntatt tilnærming».

– I dag er faktisk ganske mange ulike miljøer opptatt av utviklingsspørsmål. Vi har arrangert konferanser som søker å koble næringsliv og utvikling sammen, sier hun.

Les hele saken i Vårt Lands papirutgave mandag.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter