«Pappa spilte bort ukepengene mine».
Sitatet er hentet fra artikkelen «De usynlige - barn i familier rammet av spillavhengighet », som er å finne i årets Barn i Norge-rapport fra organisasjonen Voksne for Barn. Den er ført i pennen av Spillavhengighet Norges Lill-Tove Bergmo og Hanne Totland.
LES OGSÅ: Slik vil kulturministeren bekjempe spillavhengighet
Sterke historier
22.000 nordmenn er spillavhengige, ifølge Lotteritilsynet. Med om lag ti pårørende per stykk, ifølge Spillavhengighet Norge, blir barnas historier mange og sterke. Bergmo og Totland har valgt seg ut tre. Fattigdom og skam er nøkkelord.
I juletiden blir det ekstra vanskelig, forteller generalsekretær i Voksne for Barn, Randi Talseth.
– Når familien mangler penger, blir julen hard for barna. Spilleproblemer i familien gjør det ekstra vanskelig å ha det kjekt sammen. Går man og gruer seg for dagen hjemme, er det verre å ha skolefri, sier hun til Vårt Land.
Barnepårørende
Med temaet «Når barn er pårørende» utvider årets rapport gruppen barnepårørende, som normalt bare omfatter «barn av foreldre med rus- og psykisk lidelse og alvorlig sykdom eller skade», skriver fagtidsskriftet Rus & Samfunn.
Barn og søsken av spillavhengige er én av de tre «nye» gruppene barnepårørende som løftes fram i rapporten.
I 2010 kom nye lovbestemmelser som skulle sikre oppfølgingen av barnepårørende.
– Men disse tre gruppene dekkes for dårlig både i lovverket og i praksis, sier Talseth.
Særlig kommunenes oppfølging er mangelfull, mener hun. Deres ansvar står det heller ingenting om i lovverket, utdyper generalsekretæren overfor NTB.
LES OGSÅ: Ungdomspolitikere diskuterte alkoholpolitikk med pils på bordet
Med nettspillenes inntog har spillavhengigheten blitt enda mer skjult og tabu, mener Talseth.
Tyngende gjeld
Familier fra alle samfunnslag rammes av spillavhengighet, sier Hanne Totland til Rus & Samfunn. Foreldre med høy inntekt bærer gjerne på en tung gjeldsbyrde. Barnas oppvekst preges av fattigdom.
«Det endte med at jeg måtte slutte med å spille fotball fordi skoene ble for små», forteller én pårørende.
Totland viser til barn som prøver å hjelpe foreldrene med å opprettholde fasaden, som tar ansvar og beskytter i ung alder. Enkelte sparer til og med for familien.
Spill går ofte foran barna for den spillavhengige. Noen «låner» til og med fra barna. En pårørende beskriver barndommen sin slik:
«En overveldende følelse av å ikke bety noe».
Offentlig svikt
Problemene står i kø for disse barna, ifølge Totland:
• Hjelpetilbudene er varierende, i verste fall fraværende eller preget av kunnskapsmangel.
• Når ordninger, for eksempel barnehage, behovsprøves etter inntekt, taper barn av spillavhengige. De som behovsprøver ser bare familieinntekten, ikke at namsmannen tar størsteparten for å dekke gjeld.
• Om også barnetrygden blir behovsprøvd, vil det være «en katastrofe», mener Totland.
I en artikkel på Voksne for Barn sine sider, sier leder i Spillavhengighet Norge, Lill-Tove Bergmo, at det er «lite behandling for spill», særlig i distriktene.
– Når foreldrene ikke får hjelp, er sjansen for at barna får hjelp enda mindre, sier hun.
LES OGSÅ: Råd: Gi slipp på rusavhengige barn
Dømmes til fattigdom
Randi Talseth ønsker seg et større engasjement fra helesevesenet.
– Dette handler om veldig viktig forebygging. Og den kan være ganske målrettet, sier hun.
For når voksnes problemer kommer for dagen, bør det være naturlig å ta tak i barnas utfordringer, mener Talseth.
Hanne Totland har også ønskelisten klar:
• Kompetanseheving og handlekraft i helsetjenesten.
• Lavterskeltilbud som barn og voksne kan rådslå med uten henvisning.
• Et bedre tilpasset tilbud om gjeldsordning (tilpasset nedbetalingsavtale som kan komme i betraktning for enkelte med store gjeldsproblemer). Pådrar den spillavhengige seg ny gjeld underveis, mistes retten til gjeldsordning for all tid.
– Da dømmes barna til fattigdom resten av barndommen. En håpløs økonomisk situasjon kan i verste fall bringe pappaen eller mammaen til selvmord, sier Totland til Rus & Samfunn.
Tiltak
Da han fikk overrakt rapporten i slutten av november, viste helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) til de nye lovbestemmelsene fra 2010, og at Helsedirektoratet legger til rette for at disse etterleves:
«Det finnes rundskriv til helsepersonellet, det arbeides med veileder om barn som pårørende og barns interesser er tatt inn i alle nye, nasjonale retningslinje», sa Høie i en tale.
I en e-post til Vårt Land skriver politisk rådgiver for Bent Høie i Helse- og omsorgsdepartementet, Fredrik Wang Gierløff (H), at han merker seg problemstillingene som tas opp i rapporten, «fordi vi vet at spesifikke grupper kan ha egne utfordringer».
«Det viktigste vi kan gjøre for denne gruppen er å gi foreldrene deres hjelp til å komme ut av spillavhengigheten. Når vi snakker om barn som pårørende gjelder dette (...) en rekke sykdommer og tilstander, blant annet spilleavhengighet. Det viktigste i vår tilnærming er å (...) legge til rette for at barn skal få være barn også i disse vanskelige situasjonene», skriver Gierløff.
Han legger til: «Behovsprøving av barnetrygden er verken på Høyres eller regjeringens agenda og er ikke vedtatt politikk i partiet».
