Arresterte 90-åring for å dele ut mat

Under 2. verdenskrig sloss amerikaneren Arnold Abbott for fedrelandet. Nå kjemper han en kamp mot de lokale myndighetene i Fort Lauderdale for å få gi mat til byens løse fugler. Etter at byen vedtok nye regler som gjør det mer komplisert å dele ut mat til fattige, har 90-åringen fortsatt som før. Dermed bryter han forbudet.

– Jeg inviterer bare 200 av mine nærmeste venner på middag, uttalte han til amerikanske medier i november etter å ha blitt stoppet av politiet to ganger på én uke.

I Fort Lauderdale er det innført en rekke regler for de som vil dele ut mat. Dette innbærer blant annet soner, oppsetting av toalett og hygieneregler.

Selve innstrammingene i Fort Lauderdale er en del av en større utvikling, ifølge Michael Stoops, direktør for samfunnsorganisering i National Coalition for the Homeless. Siden 2007 har rundt 70 amerikanske byer vedtatt lover som er designet for å regulere tiltak for matutdeling, hevder Stoops. Disse rammer virksomheten til Love Thy Neighbour foundation, som Abbott er en del av, og andre veldedige tiltak.

Abbot-saken har fått stor oppmerksomhet i media, og myndighetene har midlertidig stanset bestemmelsene som gir grunnlag for at politiet griper inn mot Abbott.

LES OGSÅ: Slik kan ekstrem fattigdom utryddes

Ikke rett til å hjelpe

Mange har latt seg opprøre av historien om 90-årings kamp for å få mette sultne mager. Men myndighetene i Fort Lauderdale har sitt på det tørre, juridisk sett, mener Njål Høstmælingen, jurist, menneskerettighetsekspert og direktør ved International Law and Policy Institute.

– Det er ingen menneskerett å få hjelpe andre, sier han.

Høstmælingen sier fattige har en viss rett på å få dekket grunnleggende behov ut fra menneskerettighetene. Men det er staten som plikter å sørge for at dette skjer. Privatpersoner kan ikke kreve å få dele ut mat eller hjelpe trengende på andre måter.

Han tviler på at norske myndigheter vil innføre restriksjoner som rammer private personer og organisasjoner som driver med veldedighet.

– Norge er et frivillighetsland. Mange er involvert i dugnadsarbeid. Norske myndigheter vil nok være veldig forsiktig med å hindre folk i å hjelpe andre.

Men det er ikke alltid giverglede fra private er til hjelp. Et eksempel på dette er tigging, mener Høstmælingen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Likheter med tigging

Tidligere år innførte Arendal kommune forbud mot tigging. Det kan også gå mot et nasjonalt tiggerforbud. Spørsmålet om forbud mot tigging er vanskelig, synes menneskerettighetseksperten.

– Refleksen hos de fleste er å gi noen kroner. Men den globale økonomien bidrar til at noen tiggere utsettes for prostitusjon, økonomisk utnytting og tyveri, sier han.

Det er ikke problematisk i seg selv å legge restriksjoner på tigging eller matutdeling, men begrunnelsen for tiltakene er avgjørende, mener kaptein Knut Haugsvær i Frelsesarmeen. Han leder arbeidet med rusomsorgen i den kristne organisasjonen.

Han mener at restriksjoner på matutdeling og tigging har prinsipielle likheter. Dersom regjeringen innfører et tiggeforbud med begrunnelsen om at tigging er uverdig, bærer dette galt av sted, tror Haugsvær

– Selv om det langsiktige målet er å sørge for at ingen trenger å tigge, må man samtidig møte de akutte behovene frem til en varig løsning er på plass, argumenterer han.

LES OGSÅ: Gråter over tiggeforbud

Riktig med restriksjoner

Å legge restriksjoner på matutdeling kan være bra mener kapteinen. Frelsesarmeen driver flere suppekjøkken i norske byer. Dersom myndighetene har innført reguleringene for å sikre kvaliteten på maten som deles ut, kan dette være bra.

– Rusmisbrukere og hjemløse har gjerne nedsatt immunforsvar og har gjerne høyere terskel for å oppsøke legehjelp hvis de blir dårlige.

Av denne grunnen er Haugsvær opptatt av at maten som deles ut holder god kvalitet.

– Vi kan ikke levere dårlig mat til fattige fordi de lever liv med dårlig helse.

Njål Høstmælingen sier at matutdeling kan være komplisert, fordi det finnes useriøse aktører på markedet. Han sier det har vært saker hvor folk har blitt forgiftet som følge av dårlig mat. Det har også vært tilfeller av etnisk diskriminering fra private aktører som deler ut mat.

Han mener myndighetene kan ha mange gode grunner til å begrense hjemløses tilbud og muligheter. Imidlertid synes han det er det bekymringsfullt dersom myndighetene legger begrensninger på tilbudet til hjemløse der myndighetene selv ikke gir et tilstrekkelig tilbud.

Styresmaktene kan også ha skjulte motiver for å stanse veldedighet fra private aktører.

– Ofte er ikke hjemløse og fattige mennesker ønsket i samfunnet, sier Høstmælingen.

LES OGSÅ: «Lett for de rike å snakke om måtehold»