Smarte pikers kodespråk

Får du en bukett med blomster, sier du sannsynligvis tusen takk og setter den i en passende vase. Men kanskje skulle du heller sette deg ned og dechiffrere den?

For en blomst er ikke en blomst, og en farge er ikke en farge. Og miksen kan bety alt fra «røm med meg i natt» til avskjed på grått papir.

Slikt visste enhver pike fra 1800-tallets øvre sjikt.

– Det var naturligvis store muligheter for å sende feil beskjeder til feil personer, sier forfatter og fotograf Knut Langeland og humrer lett.

Et eget språk

«Si det med blomster», sier vi, og det er ikke rart. Til alle tider har blomstene vært til hjelp når ordene ikke har strukket til. På grunn av sine egenskaper, sitt utseende eller sin duft, har de blitt symboler på kjærlighet og vennskap, sorg og smerte.

På starten av 1800-tallet ble dette tatt til helt nye høyder – som et helt eget, og grundig utviklet språk blant Europas overklasse.

– Det var mer eller mindre en intellektuell lek blant smarte unge jenter som ellers ikke fikk stimulert sin intelligens. De fant nye måter å pirre fantasien på, og lagde et eget språk som de kunne korrespondere med, både med sine venninner og med sine kavalerer, sier Langeland.

Blomstene var nemlig et egnet flørtespråk i en tid da blyghet var en dyd, forklarer forfatteren:

– Gjennom blomstene kunne man røpe hva man syntes om den andre. Både at man likte hverandre – og at man ikke likte hverandre.

LES OGSÅ: Blomsten som symboliserer Jesu fødsel, har også vært djevelutdriver og abortmiddel

Eventyreren

Også blomsterspråket har sin oppdager. Nemlig den eventyrlystne Lady Mary Wortley Montagu.

Hun levde på 1700-tallet, var en begavet forfatter, venn av den kjente poeten Alexander Pope, og ambassadørfrue i Tyrkia. På grunn av sin manns yrke fikk hun dra på lange reiser gjennom Orienten. Herfra skrev hun lange brev hjem til England, som senere ble gitt ut og fikk en vid leserkrets.

Det var også i disse at hun for første gang beskrev et hemmelig språk som florerte i ottomanenes haremer. Der levde kvinnene i en helt lukket verden. Blomstene var deres mulighet til å korrespondere med verden utenfor. Slik hadde de blitt til et eget symbolunivers, forklarte Lady Montagu:

«Det er ikke en eneste blomst, stilk, frukt, urt eller knopp som ikke har sitt eget dikt (...) og du kan krangle, kritisere, eller sende brev med følelser, vennskap, ja selv nyheter, uten å få en eneste blekkflekkk på fingeren», forklarte hun begeistret i ett av reisebrevene.

Mystikk

Men at haremets hemmeligheter skulle slå rot i Europa, handlet også om et par andre ting.

Det handlet selvsagt om den nevnte flørtekulturen blant aristokratiets piker. Men dertil kom en voksende interesse for botanikk, og et utstrakt arbeid for å klassifisere alle planter. En annen forutsetning var datidens fascinasjon for mystiske språk.

Betegnende nok sto den første blomsterordboken, der også Lady Montagues bedrifter beskrives nøye, på trykk i et ytterst merkverdig tidsskrift, Fundgruben des Orients. Navnet kan grovt oversettes med «Orientens gullgruve». Skribentene her var ektefødte barn av romantikken, de viet livet til å både forske på orientens språk og mysterier. Og blant koranoversettelser og oppriktige forsøk på å spore opp den hellige gral, sto også den første «Dictionnaire du langage des fleurs».

Redaktøren kunne knapt gitt et større kompliment i det han omtalte blomsterspråket som «tyrkiske hieroglyfer av kjærlighet».

LES OGSÅ: Han er gresskarets potetprest

Levende minner

Dette var i 1809, og blomsterspråket fortsatte å spre seg gjennom tiårene som fulgte. Her i Norden kom den første boken i 1837, «Blomsterspråket eller blommornas betydelse på österlandsk sätt», og stadig nye ble gitt ut. Dette var vakkert illustrerte innføringer i plantenes symbolikk, gjerne fulgt av et lite knippe dikt.

I dag er vi ikke like stødige i språket som våre tipptipptippoldemødre var. Kanskje trenger vi det heller ikke i samme grad. Men, forklarer Langeland, det betyr ikke at symbolikken er helt glemt. Fioler forbindes fortsatt med ydmykhet, forglemmei med trofasthet, mens nelliker vet vi å unngå.

– Hva betyr en nellik?

– «Vel, vel, dette ser kanskje flott ut. Men det er ikke så mye å stole på.»

– Nelliken er etter hvert blitt en begravelsesblomst, og det kan i dag være rett og slett litt vanskelig å gi en nellik, sier forfatteren.

Blomsterspråket

Her er noen eksempler på hva blomster kan bety:

Lilje: Renhet, uskyld

Narsiss: Du er for egenkjærlig

Nellik: Arroganse, mot, forfengelighet

Peon: Pass deg, Amors piler treffer målet

Pinselilje: Hvorfor leker du med mine følelser?

Påskelilje: Død, gjenoppstandelse. Er jeg i ferd med å miste deg?

Ridderspore: Elsker du meg oppriktig?

Rose: Kjærlighet, livsglede, hemmelighet

Søyleblomst: Ikke la mitt strenge utseende skremme deg bort

Valmue: Skjønnhet, godt minne

Veronika: Jeg er for beskjeden til å nærme meg, men jeg elsker deg.

Kilder: Knut Langeland og "Sur le langage des fleurs" av J. von Hammer-Purgstall, Fundgruben des Orients, 1809.

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.