Nora Ingdal ser Gud i foreldre som aldri gir opp. Selv opplevde hun at faren til slutt ikke orket mer

Som 11-åring var Nora Ingdal landets yngste foreningsleder. I Misjonstidende kunne man i 1980 lese om jenta fra den lille bygda Kvalvåg på Nordmøre som hadde startet bygdas første barneforening.

Hun var født med rettferdighetstrang, og på bedehuset hadde hun hørt misjonærer snakke om all fattigdommen og nøden ute i den store verden. Nora kalte foreningen sin «Solstråle» og bestemte at pengene skulle gå til barn på Madagaskar. I kjelleren på gården samlet den ivrige 11-åringen de andre barna i bygda for å lage bordskånere av klesklyper i tre, og andre ting de kunne lodde ut på basar. Ikke langt unna, i Trøndelag, spådde en stolt bestemor at barnebarnet ville bli Norges første kvinnelige biskop.

Det ble hun ikke. Rosemarie Köhn kom Nora Ingdal mange år i forkjøpet. I stedet ble barneforeningen starten på en lang karriere i humanitærbransjen. Forrige uke ble Ingdal utenlandssjef i Redd Barna.