I årevis har kirkene forfalt. Nå omfavner Nord-Makedonia sin kristne historie for å komme inn i varmen hos EU

Ved første øyekast er det vanskelig å få øye på den. Den sandfargede bygningen ligger på et høydedrag med utsikt over innsjøen Prespa, som grenser til både Albania og Hellas. Her, i en av Nord-Makedonias fjerneste avkroker, ligger Sankt George – et eldgammelt og gåtefullt mesterverk fra et av de viktigste kapitlene av Europas religionshistorie. Med sine 800 år manifesterer kirken nord-makedonernes plass i Europa, ifølge eksperter.

Hvis jeg ikke visste det, hadde jeg ikke tenkt over kirken i enden av den støvete grusveien. Og jeg blir i hvert fall ikke noe klokere av å snakke med Toni Curukovski, som bor i den lille landsbyen Kurbinovo, nær Sankt George-kirken. Curukovski er en middelaldrende mann kledd i joggebukser, tresko og med jord under neglene. Han drikker kaffe ved veien da vi triller forbi huset hans en lun ettermiddag i februar. Curukovski snakker ikke engelsk, men ved hjelp av Google Translate forteller han at det er det heller ingen andre i landsbyen som gjør.

Og hvorfor skulle han det? Her er det ingen suvenirbutikker eller vandrerhjem, som ellers er typisk for steder som ligger tett på store turistattraksjoner. På smarttelefon min får Curukovski tastet inn at det kommer litt flere mennesker nå enn før, både forskere og turister.