Det har vært et merkelig år for mannen som jobber med den psykiske helsen til drøyt 2000 elever på videregående skoler i Oslo.
Da Norge stengte ned 12. mars i fjor, var Lars Halse Kneppe veldig overrasket over hvor bra de unge taklet det.
Ett år etterpå er han fortvilet over hvor preget de er.
Der de i starten trodde at det var noe galt med verden, har veldig mange nå begynt å tenke at det er noe galt med dem selv.
– De ligger våkne om nettene og grubler. Kjenner på nederlag og anklager seg selv. Går med en vedvarende sorgreaksjon over en ungdomstid som ikke ble. Selvfølelsen har smuldret opp i det som skulle vært den mest formative fasen av livet. Det er alvorlig, fastslår Lars Halse Kneppe.
Uproff praksis
Mye er endret for den 34 år gamle psykologiske rådgiveren dette året. Han jobber med ungdom i alderen 15–19 år, og disse har i hovedstaden vært stengt ute fra skolene nesten hele året. Om lag hver sjuende elev pleier å ta kontakt med ham. Dette året har han møtt dem på telefon.
– Jeg er utdannet til å lytte framfor å dele. Det regnes som uproft av en psykolog å fortelle om seg selv. Men denne regelen funker ikke nå. Ungdom er så utsultet på sosial kontakt. Jeg må bidra med det jeg kan.
[ Hedvig Montgomery: Unge er redde for koronaskam ]
Lars Halse Kneppe erkjenner med et skjevt smil at han på ett år er blitt «en sånn fyr som er bekymra over ungdommen»:
– Det er vel normalt et tegn på at man er blitt voksen, eller gammel, at man slår seg på låret og akker seg over hvor fælt det er å være ung i dag. Men i denne situasjonen er jeg oppriktig bekymret. Det er en usynlig unntakstilstand som er helt fjern fra hvordan en normal ungdomstid bør være. Verden er delt i bobler, der det bare er plass til dem som allerede er inkludert.
Halse Kneppe medgir at han blir oppgitt. Han kjenner seg igjen i den håpløsheten de unge beskriver. De forteller at de ikke har noe å glede seg til lenger. Han kjenner det sånn selv. Han er motløs på deres vegne.
---
Eksistens: Pandemi og psykisk helse
- Navn: Lars Halse Kneppe
- Alder: 34
- Bosted: Oslo
- Yrke: Pedagogisk psykologisk rådgiver i videregående skole. Forfatter
- Familie: Samboer
- Hobbyer: Løping, sykling, tennis, fotball, gåturer og lesing
- Bok: Sykt flink. Hvis du alltid kan bli litt bedre, blir du aldri god nok. Cappelen Damm 2021.
---
Farlig tankegang
Halvparten av den norske befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet. Angst er mest utbredt.
Om lag en tredjedel av alle unge i Norge har strevd psykisk før de fyller 16. Spiseforstyrrelser, depresjoner og angst er problemer som går igjen.
Lars Halse Kneppe har tatt utgangspunkt i denne virkeligheten når han har skrevet boka Sykt flink. Hvis du alltid kan bli litt bedre, blir du aldri god nok. Den kom ut i februar.
I boka tar han et oppgjør med den toppidrettstankegangen som har sneket seg inn i hodene til veldig mange av dem som vokser opp i Norge.
– Toppidretten er ekstrem. Den handler om å prioriterte bort alt for å perfeksjonere én ting. Når dagens unge forsøker å bruke den mentaliteten på å være flink på alle områder samtidig, er det nødt til å bli slitsomt. Man kan ikke være like dedikert i alt man gjør. Da går man på en smell. Og det skjer fort. Men det tar langt tid å hente seg inn igjen.
[ Jobbtrøtte Christin gjorde det mange drømmer om. ]
Lystbetont jag
Halse Kneppe beskriver hvordan generasjonen av sykt flinke har gjort også rekreasjonsarenaene i livet om til flinkhetsarenaer:
– Vi er av natur veldig opptatt av hva andre tenker om oss. De unge er mest utsatt, men det smitter oppover i aldersgruppene. Ikke minst gjennom sosiale medier. Før iscenesatte vi oss selv gjennom julekort og familiebilder et par ganger i året. Dette er erstattet av kontinuerlige oppdateringer hver eneste dag gjennom hele året.
[ Stress gjorde Anne Gunn til en sovepunker. ]
Selv har Lars Halse Kneppe meldt seg ut av sosiale medier. Han innser at han kanskje burde vært der som en observatør. Man han er redd han hadde blitt fanget selv.
– I dag må du være flink til alt, bare for å være god nok. Jeg kjenner på det selv – og det å kutte sosiale medier har vært et bra grep for meg, fastslår Lars Halse Kneppe.
Han går på smeller likevel:
– Jeg går i fella selv. Mang en lørdag er ødelagt av at jeg stapper inn altfor mange lystbetonte ting. Jeg står opp grytidlig for å rekke en kaffe før jeg drar ut for å trene for å rekke shopping og et møte på kafé, sånn at dette er unnagjort før jeg skal se sport på tv. Var den setningen litt slitsom å lese? Ja, det er slitsomt når alt jeg hadde lyst til, ble omgjort til ting jeg måtte rekke.
I dag må du være flink til alt, bare for å være god nok.
— Lars Halse Kneppe, psykolog
Finn en rar venn
I boken Sykt flink gir psykolog Lars Halse Kneppe noen råd om hvordan vi kan komme oss ut av flinkismen og perfeksjonismen som gjør oss syke.
Ett av rådene er dette: Bli venn med en raring!
– Det er det beste rådet jeg gir i hele boka. Det er noe befriende i å være sammen med noen som er annerledes. Det er lettere å være seg selv rundt andre som også er seg selv. Ja, faktisk er dette det jeg liker best ved jobben min: Det er å se hvor rare mennesker er.
Psykologen beskriver hvordan jentene på generell basis gjør det veldig bra, men har det dårlig. Guttene gjør det dårligere, men har det bedre.
– Hva er best for helsen vår, om vi må velge: Å gjøre det dårlig og være fornøyd, eller å gjøre det bra og være misfornøyd?
– Hvis jeg skal gjette, tror jeg det normale gir mest livsglede. Kunsten er å slå seg til ro. Da må man avvise presset utenfra og innenfra om at man skal strebe etter å være ekstraordinær.
– Er vi ikke alle unike?
– Jo. Men blant ungdom er det ingen som ser seg selv som den de er. Nesten alle ser seg selv som den de er livredde for å være. Det er derfor jeg er så bekymret for de unge etter ett år med korona. De unge står foran hvert sitt speil og ingen ser seg selv objektivt. De får ikke korrigert selvbildet i samhandling med andre. Jeg er livredd for at usikkerheten setter seg i ung alder.
Bli venn med en raring! Det er det beste rådet jeg gir.
— Lars Halse Kneppe, psykolog
– Hva kan man gjøre?
– Det viktigste foreldre kan gjøre er å fortelle barna at det ikke er noe galt med dem, nå er det verden det er noe galt med. Samtidig er det et problem at familiene har veldig mye samvær, men veldig lite kvalitetssamvær. Så jeg anbefaler å satse både på kvalitet når vi er sammen – og samtidig gi de unge mulighet til alenetid.
– Hva kan de unge selv gjøre?
– Komme seg ut så mye som mulig. Senke skuldrene. Ikke tenke for langt. Og når det føles som om koronaen avgjør alt, anbefaler jeg denne øvelsen: Minn deg selv på alt som ikke står på spill!
---
Unge og covid-19
- Folkehelseinstituttet publiserte 6. januar 2021 en forskningsrapport om hvordan covid-19 har påvirket helsen til barn og ungdom.
- 93 empiriske studier fra store deler av verden var inkludert i rapporten.
- Studiene viser at barn og unge savner vennene sine og det sosiale livet på skolen. De kjenner på økt ensomhet.
- Samtidig kom det fram at hjemmeskole for mange er en etterlengtet pause fra sosialt press, med større frihet til å være seg selv.
- Den fysiske aktiviteten er redusert blant de unge, men det er store sosioøkonomiske forskjeller.
---