Urettferdigheten og håpet
– Jeg hadde ingen Gud å være sint på, så da ble det meg selv, sier Carolina Setterwall om opplevelsen av å miste samboeren sin.
I La oss håpe på det beste, beskriver romanpersonen, Carolina, hvordan hun, etter at samboeren Aksel døde, igjen og igjen må fortelle ulike mennesker hva som har skjedd. Til slutt føles det mer som en beretning enn et minne.
Nå er fortellingen nedskrevet, og solgt til 25 land. Vi møter forfatter Carolina Setterwall i en stue på Aschehoug forlag.
– Min private opplevelse kommer stadig lenger vekk fra meg. Men da jeg skrev, var det veldig nært, fordi det å skrive er så privat. Jo mer jeg prater om det og beveger meg bort fra det i tid, jo mer blir det slik som jeg beskriver i sitatet. Om man gjenforteller et minne tilstrekkelig mange ganger, er det ordene som blir igjen, ikke følelsen, sier Setterwall.
Bestill abonnement her
KJØP
