– Jeg tror alle som jobber med religion, om det så er moskeer eller kirker, har til felles at de ikke tenker på seg selv, men ofrer egne interesser for fellesskapet.
Det sa Basim Ghozlan, styreleder i Rabita-moskeen i Oslo, da han havnet på Vårt Lands liste over tros- og livssyns-Norges mektigste.
Noen vil sette spørsmålstegn ved om beskrivelsen virkelig er treffende for det organiserte muslim-Norge. Gjennom mediene fremstår ofte inntrykket stikk motsatt:
Det stormer stadig rundt Islamsk Råd Norge (IRN), men i sommer har det blåst ekstra sterkt. Under et rådsmøte 4. juni gikk styret av i protest mot egen rådsforsamling. Ghulam Abbas, Senaid Kobilica og de andre styremedlemmene ville sparke generalsekretær Mehtab Afsar. Rådet sa nei, og Afsar ble sittende.
LES MER: Dette er Islamsk Råd Norges nye styre
Reaksjoner
Siden har uroen rundt rådet fortsatt. Det har kommet anklager om at rådsmøtet i juni ikke var gyldig. Flere av de store moskeene i Oslo har truet med å melde seg ut. I mediene har det vært oppslag om bakgrunnen til de nye styremedlemmene Kebba Secka og Zahid Mukhtar, som tidligere har måttet gå fra IRN-verv på grunn av kontroversielle uttalelser. Rådet har også fått kritikk for å velge Zulqarnain Sakandar Madni, imamen som sa at terrorangrepene 11. september 2011 var regissert av USA selv, inn i komiteen som skal finne nye styremedlemmer og for at de først ikke ville si hvem som satt i valgkomiteen.
I kjølvannet av dette gikk også samfunnsdebattant Yousef Assidiq hardt ut mot det organiserte Muslim-Norge:
– I moskeene er folk mer opptatt av verv, makt og posisjoner enn de er av hva som foregår der, raste Assidiq på Facebook.
Faten Mahdi Al-Hussaini i antiradikaliseringsorganisasjonen JustUnity fulgte opp med kritikk av generalsekretær Afsar:
– Han er udugelig. Det han gjør er en kamp for å beholde stillingen sin, sa Al-Hussaini til ABC nyheter.
[ SLIK SVARER AFSAR PÅ ANKLAGENE ]
Kuppforsøk
Er Ghozlans måte å beskrive muslimsk makt på korrekt, eller gir Assidiq og andres anklager om skittent maktspill et riktigere bilde? Og vil Islamsk Råd bli kvitt alle problemer bare Mehtab Afsar forsvinner?
Jobben som generalsekretær i Islamsk Råd innebærer blant annet kontakt med norske myndigheter. Her stiller Mehtab Afsar og statsminister Erna Solberg (H) opp på en «selfie» sammen med representanter for muslimsk ungdom i Islamic Cultural Centre sin moské i Oslo i februar i fjor. FOTO: Jon Olav Nesvold/NTB Scanpix
Vårt Lands arbeid med Maktkartet har gitt noen pekepinner. Dybdeintervjuene og samtalene vi har hatt med personer i tros- og livssynslandskapet har skapt et mer nyansert bilde av hva som foregår i et miljø en våre kilder beskriver som «en ugjennomtrengelig materie».
Langt fra alle vil snakke åpent, og mange vil kun snakke under løfte av ikke å få navn og bilde på trykk. Men kildenes beretning fra lukkede rom tegner opp et tydelig bilde av interne maktkamper i det muslimske miljøet, som først og fremst har fått sitt uttrykk gjennom striden om Mehtab Afsar.
Litt forenklet kan det virke som om Islamsk Råd har delt seg i to leirer – med eller mot Afsar. Mens Mehtab Afsars motstandere maler et bilde av generalsekretæren som «maktglad», «egosentrisk» og «kontrollsyk», beskriver støttespillerne en mann som gjør alt han kan for å ivareta muslimers interesser. De to leirene kommer med de samme beskyldningene mot hverandre.
– Et kupp, beskrev Afsars kritikere det omstridte møtet i Islamsk Råd i juni, der styret gikk av etter ikke å ha fått rådet med seg på å sparke Afsar.
– Afsar har blitt utsatt for et kuppforsøk. Det avgåtte styret var kun ute etter å få makt, kontrer Afsars støttespillere.
LES OGSÅ: Ikke ønsket som leder i Islamsk Råd
Mer kjeft enn heder
Men hva slags makt higer de etter?
Mest av alt handler makten i Norges eneste paraplyorganisasjonen for norske muslimer om representasjon: Rådet samler mer enn 80.000 av Norges 140.000 muslimer. Med det er de norske muslimers viktigste stemme ut i medieoffentligheten. I tillegg øver de myndighetskontakt, blant annet gjennom representasjon og høringsuttalelser.
– Man har makt til å sette agendaen, og til å være en stemme som lyttes til. Man har ikke direkte makt, men indirekte makt gjennom en stilling som er sentral i den generelle samfunnsdebatten, sier Shoaib Sultan, som satt som rådets første generalsekretær fra 2007 til 2010.
For øyeblikket er deler av denne makten i spill. I dag velges et nytt styre i IRN, etter måneder med usikkerhet rundt hvorvidt det midlertidige styret ble lovlig valgt i juni. Personalsaken rundt Afsars fremtid skal bli gransket av det samme midlertidige styret, med tidligere rådsleder Kebba Secka i spissen.
Hvorvidt det er så attraktivt å være tillitsvalgt i Islamsk Råd kan diskuteres. Med unntak av generalsekretæren og to nytilsatte halalmat-medarbeidere, er alt arbeid i organisasjonen basert på frivillig arbeid. Tidligere styreleder Senaid Kobilica sier han jobbet ulønnet 150 prosent da han ledet rådets styre. Generalsekretæren er lønnet med 460.000 kroner i året, langt mindre enn tilsvarende stillinger i andre organisasjoner.
I tillegg belønnes jobben ofte også med mer kjeft enn heder. Det er vanskelig å finne positivt vinklede nyhetssaker om rådet. I løpet av det siste tiåret har lederne av organisasjonen gang på gang blitt konfrontert med kontroversielle uttalelser. Flere har måttet gå av. Hardkjøret i samfunnsdebatten gjør nå at mange muslimer kvier seg for å ta på seg verv i moskestyrer, fortalte styreleder i ICC-moskeen (Islamic Cultural Centre) Jamil Arshad tidligere i høst.
LES OGSÅ: Islamsk Råd vil ha flere ansatte
Langhåret og liberal
Flere av Vårt Lands kilder har lurt på hvorfor generalsekretær Mehtab Afsar ønsker å sitte i stillingen sin – all den tid medietrykket er så sterkt og så mange uttrykker at de ønsker ham vekk.
– Jeg skjønner det ikke, svarer en av dem som har stått tett på Afsar på spørsmål om hvorfor 44-åringen blir værende.
Spesielt rart kan det fremstå om man sammenligner hans inntreden som generalsekretær i 2011, med bildet anno 2016.
Sett fra den liberale offentlighetens ståsted, var førsteinntrykket av Afsar lovende. Han ble presentert under tittelen «Rocka talsperson» i Morgenbladet. Avisen kunne fortelle at Islamsk Råds nye sjef feiret jul og mente homofile fikk ha legning og valg i fred. Den tidligere SV-politikeren og Cricketforbundspresidenten hadde langt hår og lot seg fotografere med gitar, noe som ifølge journalist og forfatter Lars Akerhaug i seg selv kan provosere mer konservative muslimer. I tillegg kom han fra moskeen Minhaj-ul-Quran, en sufimoske som er mer liberal enn andre moskeer. Blant annet tillater de håndhilsing mellom menn og kvinner.
Fem år senere er avtrykket fra Afsar noe annet. Gitaren og de tydelige uttalelsene er borte. Tilbake står en IRN-sjef som flere ganger har uttrykt misnøye over stadig å måtte rykke ut og ta avstand fra hva andre muslimer gjør. Han anklages stadig – også av andre muslimer - for å sette muslimer i en offerposisjon. Etter terrorangrepene i Paris i fjor fikk han kritikk for et Dagsrevyen-innslag, der han, i Venstre-politiker Abid Rajas ord sto og flirte, «og samtidig maler frem muslimene som de store ofrene, når bakteppet er at tolv mennesker er skutt og drept på grunn av noen tegninger».
En lignende frustrasjon fikk Yousef Assidiq til å rykke ut med sin kritikk i juli. I en Dagsnytt 18-debatt i juli utfordret statsminister Erna Solberg Mehtab Afsar på at unge muslimer som tar oppgjør med ekstremisme i samfunnsdebatten og i organisasjonsarbeid ikke føler støtte fra Islamsk Råd eller moskémiljøet.
– Nå koker det inni meg, skrev Assidiq på Facebook, etter å ha vært vitne til det han anså som avfeiing av kritikken fra Afsars side.
Han skrev at han ikke hadde tenkt å gå offentlig om sine opplevelser, men at «nok var nok». Unge muslimer blir skjelt ut og motarbeidet på det groveste av Afsar, skrev Assidiq, som hevdet han selv var blitt frosset ut av egen moské og grovt skjelt ut av IRN-generalen.
– Nå koker det inni meg, skrev Assidiq på Facebook, etter å ha vært vitne til det han anså som avfeiing av kritikken fra Afsars side. FOTO: Terje Pedersen/NTB Scanpix.
I etterkant utdyper Assidiq overfor Vårt Land:
– Afsar har en så aggressiv måte å være på at jeg har unngått å gå på arrangementer han er på fordi det er så ubehagelig. Organisasjonen min, Just Unity, som jobber med antiradikaliseringsarbeid, har opplevd å bli aktivt motarbeidet av ham. Jeg vet om flere enkeltpersoner som har opplevd det samme. Det er en del offentlige stemmer man ikke hører fra lenger, som har måttet velge mellom å være en del av offentligheten eller en del av moskeen.
LES OGSÅ: Basim Ghozlan: – De store moskeene ser ikke poenget med å møte opp
«Kupping»
Kritiske røster i det muslimske miljøet mener Afsar blir sittende og holde på makten «for maktens egen skyld». Blant Vårt Lands kilder som ikke tør eller ønsker å uttale seg i offentligheten sitter også beskyldningene løst. Én kilde hevder at generalforsamlingen som vedtok å gjøre Afsars åremål om til fast stilling, ble «kuppet». Flere andre mener at han setter moskeer opp mot hverandre etter en «splitt og hersk-metode», og strategisk bygger allianser og konstruerer konflikter i jakt på egne lagspillere. De kaller han kontrollsyk og mener han gjør alt han kan for å holde på makten, men at han ikke er i stand til å utføre jobben sin skikkelig. Ifølge kritikerne kom Afsar ikke forberedt på møter, leverte ikke viktige rapporter og frister innen tiden og fremsto uinteressert i å drive dialogarbeid med andre trossamfunn – en av rådets viktige bærebjelker. Rådet skal ha mottatt klager fra samarbeidspartnere på grunn av Afsar.
Det har tidvis vært utfordrende å få svar fra Afsar på de beskyldninger eller kritikk som har blitt fremsatt om ham i mediene. Generalsekretæren sier han må konsultere styret før han gir en uttalelse, noe som gjør at journalistene ikke alltid får svar før deadline.
Andre kilder Vårt Land har snakket med forteller samme historie: Generalsekretæren må sende alle mediehenvendelser til godkjenning av styret før han uttalte seg. De hevder at det avgåtte styret hadde bestemt seg for å bli kvitt Afsar fra de tiltrådte i mars 2015, og at de siden har hindret ham i å gjøre jobben sin.
Ifølge det avgåtte styret selv derimot har de aldri diktert hvordan han skal jobbe:
– Det første jeg sa til ham da han begynte som generalsekretær og jeg var leder, var at han sto fritt til å vise initiativ og kreativitet i jobben, og konsultere oss når han syntes det var nødvendig, sier tidligere IRN-leder Senaid Kobilica.
Kobilica sier at styret ønsket å være informert om hva generalsekretæren uttalte seg om, fordi rådet hadde hatt dårlig erfaring tidligere i håndtering av media. Han sier de ønsket å beskytte generalsekretæren, som de mener hadde en altfor konfliktorientert tone ute i offentligheten.
Ifølge Kobilica hendte det også at Afsar fikk forespørsler fra media som han aldri besvarte eller tok videre til styret, men der han likevel skyldte på begrensninger fra styret overfor journalistene.
Leder av det nåværende, midlertidige styret, Kebba Secka, bekrefter imidlertid at den nåværende rutinen er at Afsar sender e-post til arbeidsutvalget for godkjennelse ved spørsmål fra journalister.
– I denne situasjonen, når generalsekretæren har vært i konflikt med det avgåtte styret, er det rimelig og riktig å be ham dempe uttalelsene sine, sier Secka.
LES OGSÅ: Forsker advarer mot splittelse av Islamsk Råd
Spenninger utenfra
Sett utenfra er det umulig å avgjøre om Afsars støttespillere eller hans kritikere har rett. Men det fins andre, kanskje mer nøytrale parter, som har samarbeidet med eller har kjennskap til Mehtab Afsar og Islamsk Råd. Kanskje kan de kaste lys over den muslimske maktkampen?
Blant dem som har fulgt konflikten i Islamsk Råd utenfra, er dialogpartnerne i Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn (STL), Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke (MKR) og Det mosaiske trossamfund. En av dem er Sven Thore Kloster, som fra 2006 til 2014 hadde mye kontakt med IRNs ledelse gjennom jobben som rådgiver i Mellomkirkelig Råd. Han tror konflikten i rådet også må ses i sammenheng med andre samfunnsstrømninger.
– Verden har blitt global. Det som skjer i andre land, påvirker i høyeste grad oss også, sier Kloster, som hadde ansvar for interreligiøse relasjoner i Mellomkirkelig Råd.
Han forteller at dialogpartnerne har vært vitne til en gradvis forandring i IRN de seneste årene.
– Mange av dialogpartnerne som har vært i kontakt med IRN vil nok være enig i at ledelsen der har blitt mer og mer begrenset i sitt handlingsrom og hva de sier de som ledelse kan gjøre, sier Kloster.
Endringene har skjedd i takt med økte spenninger i den muslimske verden, mener han.
– Bare se på konfliktene i kjølvannet av den arabiske våren, borgerkrig og konflikter i land i Midtøsten og store spenninger innad i de muslimske miljøene. Som Mohammad Usman Rana sier: Islams hus står i brann. Det som skjer ute i verden påvirker muslimer i Norge.
For dialogpartnerne har det vært tydelig at Islamsk Råd alltid har vært opptatt av å fremstå samlet. Det er en teologisk dyd innen islam – tanken om ummah – at alle muslimer skal stå samlet i ett fellesskap, påpeker Kloster.
– Selv om IRN samler et utrolig stort mangfold, med store etniske, kulturelle og religiøse spenninger seg imellom, ser vi at ledelsen i IRN i stor grad prioriterer internt samhold og å fremstå enhetlig. De følger en konsensustenkning, som igjen gjør at de ikke kan gå ut med noe som ikke alle medlemmene føler de har dekning for, sier Kloster.
Dette fører selvfølgelig til et mer begrenset handlingsrom enn storsamfunnet, dialogpartnere eller enkelte moskeer i IRN forventer. Men så er det også et spørsmål i hvilken grad disse strukturelle utfordringene brukes som unnskyldning for manglende aktivitet eller samarbeid. Handlingsrom er tross alt noe en også må ta, ikke bare få, mener Kloster.
– Vårt Land har skrevet mye om Mehtabs rolle oppi dette. Men for meg blir det vanskelig å peke på hva som skyldes Mehtabs person og hva som skyldes organisasjonsstrukturer. Jeg tror uansett at både han og tidligere generalsekretær Shoaib Sultan har erfart disse spenningene. Det å være generalsekretær i IRN er en tøff posisjon, sier Kloster.
LES OGSÅ: Ny styreleder i IRN vil legge saken om omskjæring bak seg
Krysspress i rollen
Tidligere generalsekretær Shoaib Sultan bekrefter at jobben er krevende:
– Det er mye krysspress i den forstand at mange mennesker har ulike forventninger til en. Samtidig er det mange arbeidsoppgaver, som stort sett ikke står i stil til arbeidsressursene man har til rådighet. Det er faktisk ikke mulig å få til alt.
– Har rollen som generalsekretær endret seg siden du satt i den?
– Det har kommet noe mer ressurser i form av penger fra staten, men samtidig også større forventninger til hva man skal få til, svarer Sultan.
Han viser til at rådet har fått noe større økonomi på grunn av arbeidet med halalmat. Men i motsetning til hva mange tror, kan ikke de pengene brukes i rådet, sier Sultan. Pengene sluses rett tilbake i driften av halalmat.
Sultan jobber som rådgiver i Antirasistisk Senter, og vil ikke uttale seg direkte om konfliktene som pågår. Men han tegner opp mye av det samme bildet som Kloster observerer utenfra: Å være tillitsvalgt i Islamsk Råd er en balansekunst mellom storsamfunnets forventninger og moskeenes interesser.
– De muslimske miljøenes side forventer at generalsekretæren skal forsvare muslimer i offentligheten, samtidig som man skal lytte til de ulike gruppene og ha en god, intern debatt. Fra storsamfunnets side opplever jeg at det ofte først og fremst er et ønske om å diktere ulike muslimske aktører i hva som er riktig og galt. Det forventes at man til enhver tid skal forklare hva som skjer her i Norge og andre steder i verden, selv hendelser i land og kontekster der man ikke kjenner hele bildet. Om man ikke kan svare, så blir man kritisert, sier Sultan.
LES OGSÅ: Medlemmene usikre på når Islamsk Råd har møte
Uheldig av kulturministeren
Den tidligere IRN-sjefen får støtte av religionshistoriker og professor ved NTNU, Ulrika Mårtensson. Hun er kritisk til hvordan deler av storsamfunnet har blandet seg inn i rådets egne prioriteringer. Kulturminister Linda Hofstad Hellelands håndtering av bråket i sommer kaller Mårtensson «udemokratisk».
Etter rådsmøtet i juni frøs Helleland statsstøtten til rådet frem til hun var sikker på at møtet hadde foregått på en lovlig måte. I august friga hun støtten igjen, men trakk tilbake deler av støtten som skulle gått til å opprette en ny stilling i rådet.
Mårtensson ser det som problematisk at departementet straffet rådet før de hadde utredet om det faktisk hadde skjedd noen feil.
– Hvordan kan kulturministeren vite hvem som har rett, og hvorvidt styrets ønske om å avsette generalsekretæren var demokratisk før saken var blitt utredet? spør hun.
Professoren setter spørsmålstegn ved om det er rett bruk av makt fra et departement å blande seg inn i medlemsorganisasjoners prioriteringer. Mye av uenigheten ser ut til å handle om sak, mener hun.
Blant annet har Kulturdepartementet signalisert at de vil koble integreringsarbeid tettere opp mot aktiviteten i trossamfunn. Dialogarbeid med andre trossamfunn har også lenge vært et viktig kjerneområde for innrettingen på støtten fra departementet.
Mårtensson oppfatter at Afsars prosjekt dreier seg minst like mye mot tradisjonelle hverdagsreligiøse målsettinger, som aksept for islamsk praksis og klær i skole og i offentligheten og sertifisering av halalmat. Slike diskusjoner er like viktig for medlemsorganisasjonene som dialog, tror hun.
LES OGSÅ: Jødisk-muslimsk samarbeid borte med Afsar som leder
Tankesmier og organisasjoner som Minotenk og Just Unity har interesser som er mer sammenfallende med Kulturdepartementets, mener Mårtensson. Hun har bitt seg merke i at røstene hun oppfatter som mest kritiske til Afsar kommer fra nettopp disse organisasjonene, og er bekymret for at departementet og tenketankene har begynt å fungere som hverandres ekkokamre.
– Tankesmiene er avhengige av penger fra regjeringen. Derfor legger de seg tett opp mot regjeringens strategi fra 2014 om at antiradikaliseringsarbeid skal skje blant annet i skolen og involvere moskeene. Det virker som Afsar, ut fra medieomtalene, setter spørsmålstegn ved dette grunnpremisset. For eksempel ved å spørre hvorfor det er viktig at en antiradikaliseringsorganisasjon som JustUnity skal snakke i moskeene, all den tid det ikke først og fremst er i moskeene radikalisering skjer. Afsar har pekt på at storsamfunnets ikke-aksept av muslimsk identitet og praksis som minst like viktig i sammenhengen.
Ut fra hva hun kan lese av rådets vedtekter mener hun at også styrets forsøk på å si opp Afsar var udemokratisk. Striden står om det er rådet eller styret som kan avskjedige ham, men det står ingenting konkret om oppsigelse av generalsekretær i vedtektene. Imidlertid står det at «beslutning om ansettelse tas av rådsmøtet», og rådet ville ikke si opp Afsar.
LES MER: Kommentar: «Islamsk Råd har gått fra vondt til verre»
Avmakten på toppen
Når medlemmene i Islamsk Råd skal velge nytt styre i dag, hvilke tanker bør de da i bakhodet om sine øverst valgte ledere? Dreier konflikten i rådet seg om sak og utfordrende samfunnsstrukturer, eller motstridende interessekonflikter eller person?
– Person, svarer Yousef Assidiq.
– Lenge tenkte jeg at jeg ikke skulle gå ut i offentligheten med det, fordi jeg tenkte på hensynet til Afsar selv. Det er et kraftig personangrep å komme med. Men til slutt gikk det ikke lenger. Unge, muslimske stemmer har blitt forsøkt presset ut av sine egne moskeer på grunn av Afsar, og det er skapt en slags fryktkultur, sier han.
Forsker Ulrika Mårtensson understreker at hun ikke kjenner Afsar og ikke vet om anklagene mot ham stemmer. Men:
– Han har løftet frem noen sentrale dilemmaer. Ulike grupper av IRNs medlemmer har ulike behov og forventninger til organisasjonen, og at regjeringens og andre offisielle dialogfora har prioriteringer som ligger nærmere visse medlemsgrupper enn andre. Dette er en demokratisk utfordring i en organisasjon med over 40 medlemsmoskeer.
Én ting er hvert fall sikkert, ifølge Shoaib Sultan. Uansett hvem som representerer Islamsk Råd Norge utad, vil den eller de kjenne på en sterk følelse av avmakt, mener han.
– Og med så skyhøye forventninger, som man ikke har mulighet til å oppfylle, er det veldig naturlig å kjenne på avmakt, sier han.
