Den evige jomfruen
Urørte kvinner som besvangres av guder og jenter som helgenkåres for å bevare sin renhet. Hvorfor er religionene så opptatt av jomfruen?
I antikkens Roma ble unge jenter fra velstående familier plukket ut til å tjene som prestinner for gudinnen Vesta. De ble de hentet fra familiene sine og satt til å vokte den hellige ilden, den som holdt liv i selve Romerriket, i Vestas tempel på Forum Romanum.
Som betaling fikk vestalinnene, som alltid var seks i tallet, en status som kunne måle seg med den mange av byens mannlige religiøse ledere hadde, og en selvstendighet andre kvinner på denne tiden bare kunne drømme om.
Det hadde imidlertid sin pris. Vestalinnene måtte avlegge kyskhetsløfte og leve som ugifte jomfruer i hele tjenesteperioden, som varte i minst 30 år. Som prestinner var de ansett å være gift med selve Roma, og seksuelle handlinger med noen av byens innbyggere ble sett på som incest. Deres status var dermed direkte knyttet til deres jomfrudom. Mistet de den, mistet de alt. Også livet.
