Shirin har kommet til Norge alene med tre barn, mannen er igjen i Libanon. Barna skriker hele tiden for de savner pappaen sin. Shirin må ta vare på barna selv nå, men hun får rikelig med hjelp fra de andre på mottaket.
Shirin har kommet til Norge alene med tre barn, mannen er igjen i Libanon. Barna skriker hele tiden for de savner pappaen sin. Shirin må ta vare på barna selv nå, men hun får rikelig med hjelp fra de andre på mottaket.
Sirine og Maryam har blitt bestevenner på knapt en uke. 
De holder humøret oppe sammen, og har mye moro her.
Sirine og Maryam har blitt bestevenner på knapt en uke. 
De holder humøret oppe sammen, og har mye moro her.
Mobiltelefonen har blitt veldig viktig for flyktningene, like viktige som for oss. Operativ leder Kai Sagen forteller at det er iphonen som gjør at så mange kommer til Norge. – Det første de gjør når de kommer hit er å filme og ta bilder og sender til dem hjemme: Her er det fint, start å gå nå.
Mobiltelefonen har blitt veldig viktig for flyktningene, like viktige som for oss. Operativ leder Kai Sagen forteller at det er iphonen som gjør at så mange kommer til Norge. – Det første de gjør når de kommer hit er å filme og ta bilder og sender til dem hjemme: Her er det fint, start å gå nå.
Opaker Gård ligger idyllisk til langt inn i skogen på Hedmarken. Her pleier det vanligvis å samle seg businessfolk for konferanser. Nå er stemningen på stedet annerledes, fylt med lek og moro.
Opaker Gård ligger idyllisk til langt inn i skogen på Hedmarken. Her pleier det vanligvis å samle seg businessfolk for konferanser. Nå er stemningen på stedet annerledes, fylt med lek og moro.
Det er uvant for flyktningene å spise den norske maten. 
Selv om norsk laks regnes for luksusvare i Norge, er det ikke favoritten til syrerne. – Gi oss kylling og ris, så er vi fornøyde. Vi trenger ikke dyr mat, kylling er billig, hvorfor kan vi ikke få det? undrer «Hassan».
Det er uvant for flyktningene å spise den norske maten. 
Selv om norsk laks regnes for luksusvare i Norge, er det ikke favoritten til syrerne. – Gi oss kylling og ris, så er vi fornøyde. Vi trenger ikke dyr mat, kylling er billig, hvorfor kan vi ikke få det? undrer «Hassan».
Barna holder det ­gående hele dagen, til sent på kveld. Det er de som ­skaper liv her, og alle leker med alle.
Barna holder det ­gående hele dagen, til sent på kveld. Det er de som ­skaper liv her, og alle leker med alle.

Mellom
stasjonen

På en liten gård i Grue kommune har over hundre flyktninger blitt plassert på et akuttmottak, 
i påvente av svar på asylsøknaden sin. Langt unna det meste, blir de sittende her og vente på ubestemt tid.

Dorthe Haugen Karlsen
Publisert Sist oppdatert

Langt inn i Hedmarks skoger ­ligger en liten gård, tre røde trehus med hvite karmer og rød takstein. Høsten har farget landskapet i gultoner, luften er klar og kald. Trærne risler i vinden, så løvet fyker. Opaker Gård står det på et skilt som peker ut mot noen store avhøstede åkre, og i midten er det en smal, liten grusvei. Veien er lang og bratt, rundt en sving, bak noen trær, kommer de røde husene til syne.

Inne i det største huset sitter ei 16 år gammel jente på rommet sitt. Hun sitter i sengen og stirrer tomt ut i luften. Hun har knapt spist i dag, noen venner på mottaket prøver å hjelpe henne og gi henne mat. Det står en halvfull plastkopp med Rett i Koppen, og en tallerken med ei halvspist skive på nattbordet. Hun sier ikke stort, hun bare sitter der og studerer luften.

Faren hennes har blitt innlagt på sykehus i Kongsvinger, han har fått magesår. Tilstanden hans er ganske dårlig, og han må bli på sykehuset noen dager. Den 16 år gamle jenta, Sirine, er her alene nå. Moren, hennes søster og bror er i Tyskland, mens hennes eldste søster fremdeles er i Syria.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

is asyl syria reportasje flyktninger den islamske staten