«Det finnes en trapp som går ned til en kjeller. Den er så trang at du må gå sidelengs. Og på veggen henger tjukt med bilder av folk som har gått ned, men som ingen ser igjen.»
Ok, denne siste linjen fra Kaizers Orchestra-sangen «Resistansen» passer nok ikke like bra til å beskrive Rune Solheims kjeller som de to første. Men for å fullføre Kaizers-referansen: Rune Solheim «sin kjeller er ingen vanlig kjeller».
I et lite bunker-liknende rom står det ikke bare ett, men to trommesett. Solheim, som er for høy til å stå oppreist i rommet, velger like så godt å sette seg ned. Så begynner han å spille. Etter en stund stopper han og ser opp.
Bestill abonnement her
KJØP