Pinsebevegelsen vil gå gjennom retningslinjer etter varslingssaker

– I lys av den saken som er kommet nå, og siden det lenge har vært ønsket en revisjon, vil vi gå gjennom retningslinjer og ordninger på nytt, sier Ingunn E. Ulfsten, daglig leder i Pinsebevegelsen.

Forrige uke meldte Vårt Land at Pinsebevegelsens etiske råd har behandlet to varsler mot en profilert leder, og kommet frem til at vedkommende bør miste tillit som forkynner og sjelesørger.

Konklusjonen har fått tilslutning fra menigheten vedkommende tilhørte. Pinseprofilen har avvist alle anklagene, ifølge advokaten.

Behandling av varsler

Ingunn E. Ulfsten tiltrådte som daglig leder for Pinsebevegelsen 1. januar, samtidig som Øystein Gjerme ble ny leder av lederrådet. Hun sier det er naturlig å gå gjennom ordningene for behandling av varslingssaker på nytt nå som Pinsebevegelsen har et nytt lederskap. Dette har også blitt aktualisert av varslingssaken Vårt Land skrev om forrige uke, mener hun.

– Vi er opptatt av at kirkene skal være det tryggeste stedet å være, sier Ulfsten.

Endringer vil bli lagt fram for Pinsebevegelsens Samtaleforum, som det nærmeste man kommer generalforsamling i Pinsebevegelsen.

– Har Pinsebevegelsen manglet gode systemer for varslinger om grenseoverskridende atferd?

– Retningslinjene for etisk råd ble utarbeidet i 1999 sammen relevante fagmiljøer. Mye av dette vil fremdeles være gjeldende. Visse ord og formuleringer kan være utdatert, muligens også praksis. Det må vi gå nøye gjennom sammen med fagpersoner, sier Ulfsten.

Godkjenning av ledere

I Pinsebevegelsen er hver enkeltmenighet fri og selvstendig. Avgjørelser som fattes av etisk råd er rådgivende og ikke bestemmende for enkeltmenigheter. Selv om en person har mistet tillit etter etisk råds vurdering, kan ikke Pinsebevegelsen hindre menigheter i å bruke vedkommende som forkynner.

Øyvind Watne, leder for etisk råd, uttalte forrige uke at dette kan representere en svakhet i Pinsebevegelsens system.

– Pinsebevegelsen har ikke noe system med offisiell godkjenning av forkynnere. Den som har mistet tillit, har selv et ansvar for å fortelle dette når noen spør om eventuelle forkynneroppdrag, sa Watne.

Ingunn E. Ulfsten er enig i Watnes refleksjoner. Pinsebevegelsen har imidlertid jobbet lenge med å utarbeide en felles ordning for godkjennelse av ledere, forteller hun.

– Det er blant annet for å ivareta denne type saker, sier Ulfsten.

I den felles ordningen vil Pinsebevegelsen føre et digitalt register over ledere den enkelte menighet har godkjent. Dersom en leder har mistet tillit, vil ikke vedkommende være oppført i registeret.

– Hvorfor ikke denne ordningen kommet på plass tidligere?

– Gjennom mange år har lokal anbefaling av forkynnere vært publisert i avisen Korsets Seier og vært oppnevnt i årbok. De siste par årene har man jobbet med en oppdatert ordning, men ikke alle brikkene er kommet på plass. Blant annet har en digital løsning latt vente på seg.

Tillitsbasert system

Tidligere fikk ledere i Pinsebevegelsen i praksis godkjenning på livstid, forteller Ulfsten. Nå er tanken at en godkjenning må fornyes regelmessig på bakgrunn av medarbeidersamtaler og oppfølging. En leder som godkjennes må blant annet tilslutte seg menighetens trosgrunnlag og ha en god etisk og moralsk livsførsel, i henhold til Pinsebevegelsens grunnlagsdokument.

– Selv om en person mister tillit i en menighet, er det noe som hindrer vedkommende i å få tillit fra en annen menighet?

– Enkeltmenigheter må ikke forholde seg til anbefalinger fra andre menigheter og fra etisk råd. Om en person får tale eller ikke, kommer an på tilliten mellom vedkommende og den aktuelle menigheten, sier Ulfsten, som mener det digitale registeret vil komme i bruk i løpet av 2020.

Begrenset

Øyvind Watne, leder for etisk råd i Pinsebevegelsen, ønsker en slik ordning velkommen.

– Med dette kan menigheter som vil engasjere en forkynner gå inn i systemet og se om vedkommende har tillit fra menigheten sin, sier Watne.

Han påpeker at et slikt system ikke kan gi utfyllende informasjon om enkeltpersoner.

– Det vil med nødvendighet inneholde begrensede opplysninger. Man får ikke vite hvorfor en person ikke står der, sier Watne.

Trygge kirker

Ingunn E. Ulfsten understreker at den felles ordningen ikke kan garantere for at overtramp ikke vil skje.

– Det er derfor vi trenger etiske retningslinjer og varslingssystemer hvor dette ivaretas, sier hun.

LES MER:

• Varsler mot pinseprofil: Mister tillit som forkynner og sjelesørger

• Advokat: Mener pinseprofil ble forhåndsdømt

---

Dette er saken

• I 2018 mottok etisk råd i Pinsebevegelsen to varsler mot en profilert person i ­Pinsebevegelsen.
• To personer hevder de har opplevd grenseoverskridende atferd fra vedkommende, som i en årrekke skal ha fungert som sjelesørgeren deres.
• Etisk råd har konkludert med at vedkommende ikke bør ha tillit som leder.
• Pinseprofilen avviser alle anklagene om grenseoverskridende atferd.

---