Religion

Organisasjon for avhoppere: – Kan bidra til følelsen av å bli trodd

Toppleder i Brunstad Christian Church oppfordrer til forsoning og dialog mellom medlemmer og avhoppere. Uttalelsen kan være viktig for mange utbrytere, men ikke alle vil bli møtt slik de trenger, mener psykolog ved Modum Bad.

– Alt som kan bidra til at avhoppere får bearbeidet det de bærer på og blir mer forsont med seg selv, er sunt og godt. Også innad i trossamfunn er det sunt å ta oppgjør med ting som ikke burde ha skjedd og at man lærer av sine feil, sier psykolog Kari Halstensen ved Modum Bad.

– Alt som kan bidra til at avhoppere får bearbeidet det de bærer på og blir mer forsont med seg selv, er sunt og godt, mener psykolog Kari Halstensen ved Modum Bad.

Kåre Smith, topplederen i Brunstad Christian Church – også kjent som Smiths venner – har ikke uttalt seg til pressen på 23 år. Nylig valgte han likevel å gjøre et unntak for Vårt Land. I et større intervju med avisens religionsredaktør Alf Gjøsund på lørdag, kunne BCC-toppen blant annet fortelle at han selv er blitt forsonet med «ganske mange» tidligere medlemmer, og at de har bedt hverandre om unnskyldning.

Gjøsund, som selv er tidligere «smithevenn», påpeker i et av sine spørsmål at det for noen utbrytere er et stort problem at de ikke får ha kontakt med familien i BCC. De blir ikke invitert i brylluper, fødselsdager eller andre markeringer. Begrunnelsen kan være at de «er i en dårlig ånd», eller at de er «motstandere». De fleste forbinder sånt med sekterisme.

– Dette er ikke min anbefaling, sier Smith. På spørsmål om han oppfordrer til forsoning og dialog mellom medlemmer og avhoppere, svarer han et bekreftende «ja».

Det er ikke nødvendig å opprettholde gamle konflikter med avhoppere som ikke selv har ønske om konflikt. Dersom mange av disse var blitt bedre behandlet da de var i menigheten, ville mye av dette vært unngått. Det gjør vondt å tenke på, sier Smith.

Tidligere har forstander Harald Kronstad i BCC uttalt at trossamfunnet samarbeider med profesjonelle fagmiljøer for å bedre dialogen med mennesker som har hatt vonde opplevelser i menigheten.

Kan bidra til forsoning

Blant avhoppere i BCC, faller uttalelsen fra Smith i god jord, ifølge Hilde Langvann, leder i Hjelpekilden. Organisasjonen gir hjelp og støtte til utbrytere fra ulike trossamfunn, inkludert BCC.

– Ja, jeg har ikke lyst til å tvile på at Smiths oppfordring til forsoning er reell. De fleste avhoppere i vår lukkede Facebook-side reagerer positivt på uttalelsen og synes dette er hyggelig, sier hun.

I Hjelpekilden har de kontakt med BCC-avhoppere som fortsatt er sterkt preget av hendelser som skjedde bak i tid. At ledelsen erkjenner at man har bidratt til en negativ kultur og påført mennesker smerte, tror hun er viktig.

– Det kan bidra til den viktige følelsen av å bli trodd og det kan bidra til forsoning.

Hilde Langvann, daglig leder i Hjelpekilden.
Blant avhoppere i BCC, faller uttalelsen fra Smith i god jord, ifølge Hilde Langvann, leder i Hjelpekilden. Organisasjonen gir hjelp og støtte til utbrytere fra ulike trossamfunn, inkludert BCC. Foto: Erlend Berge

Utviklet organisasjonene

Når et trossamfunn eller organisasjoner åpner opp for en forsoningsprosess med utbrytere, er det viktig å ha reflektert ærlig over hva som motiverer et slikt initiativ, påpeker psykolog Kari Halstensen, som uttaler seg på et generelt grunnlag.

– Noen ganger blir forsoningsprosesser presset fram av massiv kritikk, ofte i media. Men det er helt avgjørende at trossamfunnet det gjelder må ha et oppriktig ønske om å gå de mennesker det gjelder i møte, erkjenne deres smerte og ta innover seg deres historie, sier hun, og legger til:

– Hvis det først og fremst handler om å bedre eget omdømme og bli mer bedre integrert i majoritetssamfunnet, vil prosessen bli mislykket, sier hun.

Halstensen var med i prosessen da Det Norske Misjonsselskap (NMS) og Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) tok et oppgjør med misjonærbarnas oppvekstvilkår på sine skoler i utlandet.

– Etter en grundig intern bearbeiding, ba organisasjonene offentlig om unnskyldning. Veldig mange viktige og modige spørsmål ble stilt: Hvorfor skjedde dette i vårt fellesskap? Hvorfor fattet man en beslutning som ble ødeleggende for barna? Hva var det i vår struktur, tenkning og teologi som fikk dette til å skje? Og hva kan vi gjøre for at det ikke skjer igjen?

Prosessen utviklet og modnet de to organisasjonene til å bli to mer bærekraftige fellesskap, mener hun.

– Viktige elementer i denne utviklingen er en ny åpenhet for å be om ekstern hjelp og bedre kompetanse til å håndtere følelser både hos individer og i fellesskapet som helhet. I tillegg vokste det frem en dyp respekt for den smerten utbrytere bærer på. Dette betyr imidlertid ikke at det ikke finnes mennesker som fortsattbærer på tunge ting, presiserer Halstensen.

En del av historien

At avhoppere bærer preg av negative hendelser fra sitt tidligere trossamfunn mange år senere, er ikke uvanlig, ifølge Halstensen. Enkelte av dem kan også bli fiendtlig innstilt til trossamfunnet og markere tydelig avstand. For mange kan det være til hjelp at ledelsen erkjenner feil og har et oppriktig ønske om å komme dem i møte.

– I en slik prosess er det likevel nesten umulig at alle blir møtt som de trenger. Selv om noen opplever dette befriende, så er det helt sikkert noen som opplever dette annerledes, sier hun.

Befrielsen er desto større når man lykkes med å komme avhopperne i møte.

– Man har oppdaget at det er gjort feil, man slipper til de som anklager, tar innover seg anklagen og lar seg berøre rent menneskelig – og beklager. Det er en veldig livgivende prosess.

Det gir derimot ingen grunn til å legge lokk på saken igjen.

– Det er viktig ikke å tro at prosessen er punktum. Den er alltid et kolon. Hvis man skal skape varig forandringer, blir man nødt til å akseptere det som har skjedd som en del av den felles historien, sier Halstensen.

LES OGSÅ:

Smiths venner-toppen gjør sitt første intervju på 23 år: Sekt-stempelet, pengebeskyldnigene, maktkampen og fornyelsen

BCC-forstander sammenliknet motstandere med rotter. Nå beklager han

Sjømatgigant ga Håndballforbundet tydelig signal før styremøtet: Dropp Brunstad-tilknyttede Oslofjord Arena

---

Brunstad Christian Church

  • Frikirkesamfunn grunnlagt av marineoffiseren Johan Oscar Smith på begynnelsen av 1900-tallet.
  • Har gradvis utviklet seg fra å være en uorganisert venneflokk til et offentlig registrert trossamfunn med 8200 medlemmer i Norge.
  • Har lokalmenigheter i 54 land og teller totalt mellom 30.000 og 40.000 medlemmer.
  • Hovedkontoret ligger i Oslo, men menighetens navn er knyttet til Brunstad – stedet i Vestfold der Oslofjord Convention Center ligger.
  • Styreleder er Berit Hustad Nilsen. Det åndelige ansvaret ligger i et forstanderskap som består av Kåre J. Smith, Harald Kronstad, Trond Eriksen og Bjørn Nilsen.

---

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion