Religion

– Også religiøse minoriteter kan trenge kirkens hjelp

Ikke bare livssynssamfunn rammes av mangel på seremonirom under koronakrisen. – Noen minoritetsgrupper kan være enda mer sårbare i en slik situasjon enn humanetikere, mener lederen i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

– Det er raust og flott at Den norske kirke vil hjelpe ikke-religiøse som står uten egnede seremonilokaler under koronakrisen, men også religiøse minoriteter kan være i samme situasjon, sier Ingrid Rosendorf Joys, leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).

Som Vårt Land meldte onsdag har Bispemøtet i Den norske kirke (Dnk) vedtatt at kirken unntaksvis kan brukes til ikke-religiøse gravferdsseremonier under koronakrisen. For andre religioner enn den kristne, er kirkedøren stengt.

– Bispemøtet hadde en diskusjon om dette og ble enige om at vi bruker formuleringen ikke-religiøse seremonier. Det var for å avverge at kirkerommet ble fylt med andre religioners symboler, sier Atle Sommerfeldt, fungerende preses i Dnk til Vårt Land.

Kan mangle seremonirom

Ifølge Sommerfeldt har det til nå vært flest forespørsler om humanetiske og livssynsåpne seremonier i kirkerommet, som en nødløsning under koronakriser. Generelt er behovet for en kriseordning mindre for dem som ønsker for eksempel en muslimsk eller buddhistisk gravferdsseremoni, tror han.

– De har sine templer, moskeer og synagoger hvor de kan holde sine seremonier, sier han, og legger til:

– Jeg regner samtidig med at menighetsrådene har et varmt hjerte i møte med disse gruppene.

STL-lederen påpeker at også religiøse minoriteter benytter seg av kommunens livssynsåpne seremonirom. Dersom disse stenges under koronakrisen, er det ikke gitt at de har egnede lokaler for gravferdsseremonier.

– Noen av disse minoritetsgruppene kan være enda mer sårbare i en slik situasjon enn humanetikere, som tross alt tilhører en større organisasjon som kan bidra med tilrettelegging, sier Joys.

Ikke nøytrale

Selv om også religiøse minoriteter vil kunne trenge kirkens hjelp under koronakrisen, understreker hun at det er kommunen som er ansvarlig for å gravlegge sine innbyggere og gi dem tilfredsstillende tjenester som krematorier, seremonirom og gravplasser.

At biskopene sier nei til kirkeutlån til religiøse fordi de ønsker å avverge at kirkerommet blir fylt med andre religioners symboler, er et argument STL-lederen anerkjenner. Humanetikere bruker ikke symbolikk i sine gravferder, påpeker hun.

– Likevel er det slik at også selve innholdet i seremonien kan være på kant med det Dnk står for. Det er ikke sånn at Human-Etisk forbund er nøytrale. De har et livssyn som utelukker Gud, sier hun.

LES MER:

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion