Ny rapport: Derfor stemte de ikke i kirkevalget
63 prosent av hjemmesitterne ved forrige kirkevalg lot være å stemme fordi de mente de ikke visste nok om kandidatene, ifølge ny KIFO-rapport. – En uheldig utvikling, mener forsker.
Hvorfor stemmer ikke medlemmer i Den norske kirke ved kirkevalget? Ett svar går igjen: Mange vil overlate stemmegivningen til de som er mer aktive i kirken enn dem selv.
Stig Øyvind Blystad
– Fra kirkens synspunkt bør det være bekymringsfullt at medlemmer ikke kjente til kandidatene. Dette er en uheldig utvikling ut fra målsettingene om kirkedemokrati, sier KIFO-forsker Tore Witsø Rafoss.
70 prosent av befolkningen er medlemmer i Den norske kirke, men bare 12,6 prosent stemte ved kirkevalget i 2019. Valgoppslutningen er dramatisk lav og utgjør en svekkelse av kirkedemokratiet, skrev Vårt Lands religionsredaktør Alf Gjøsund etter den lave valgoppslutningen ble kjent.
Hvorfor er det så få som går til urnene? En pekepinn gis i en ny rapport fra Kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO) som har evaluert kirkevalget 2019. Umiddelbart etter kirkevalget i fjor sendte KIFO ut en velgerundersøkelse til kirkemedlemmer. På spørsmål om hvorfor medlemmene ikke stemte, var gikk dette svaret hyppigst igjen: Man vil overlate stemmegivning til de mer kirkelige aktive, oppga 64 prosent. En annen viktig grunn til at mange ikke stemte var at de ikke visste nok om kandidatene som stilte til valg. Andelen som svarer dette har økt, fra 45 prosent i 2009 til 63 prosent i 2019.
