Misjonsliv

Tidligere NLM-topp avviser at Åsland kom på kant med samarbeidskirke

NLM: – Ukjent for meg at Øyvind Åsland sto i en konflikt i Etiopia, sier Jan Sandvik, tidligere leder for Misjonssambandets utenlandsavdeling.

– Det ville vært svært underlig om det foregikk en konflikt som jeg som hans overordnede ikke visste om, sier Jan Sandvik.

Fra midten av 2000-tallet ledet han utenlandsavdelingen til Norges største misjonsorganisasjon, Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). En av dem han var sjef for, var Øyvind Åsland, som i 2005 ble regionleder for NLMs arbeid i Øst-Afrika. Siden 2010 har Åsland vært generalsekretær i organisasjonen, men fortsatt blir han kritisert for sitt lederskap som regionleder for 15 år siden.

Det skjedde senest denne uken. I en kronikk i Vårt Land og Dagen åpnet to tidligere misjonærer opp om et varsel sendt til NLMs hovedstyre for et halvt år siden. I varselet og kronikken blir NLM-generalen beskyldt for konfliktskapende lederskap, for å lage sin egen versjon av misjonshistorien og manglende selvkritikk.

Kronikken er undertegnet Andreas Myklebust og Bjarte Tidemann Andersen. Som et eksempel på Åslands konfliktskapende lederskap, spoler de 15 år tilbake i tid. I 2005 var Åsland som regionleder nær ved å ødelegge NLMs forhold til Mekane Yesus-kirka (EECMY) i Etiopia, hevder de.

EECMY er den største medlemskirken innen Det lutherske verdensforbund.

NLMs generalforsamling 2015 i Randaberg Forum. Øyvind Åsland og Espen Ottesen

Hevder han skjøv den lokale kirken fra seg

Ifølge kronikkforfatterne førte Åslands lederskap i Øst-Afrika til en konflikt rundt arbeidet med misjon rettet mot et såkalt unådd muslimsk folkeslag.

«Uten dypere kjennskap til forholdene i Etiopia, oppfattet mange at han ville at NLM skulle gå inn i nye områder alene, og operere uavhengig av den nasjonale kirka», skriver de.

Åsland skal ha fått klare råd fra erfarne misjonærer om å ikke skyve EECMY fra seg i dette arbeidet, ifølge dem.

«Mange opplevde likevel at Åsland ikke lyttet til rådene. Misjonærer opplevde at NLM tok seg til rette overfor den lokale kirka, uten respekt og anerkjennelse for deres integritet og kunnskap, og for tidligere tett og godt samarbeid», heter det i kronikken.

Misjonslederen Hans-Aage Gravaas, som til Vårt Land har uttalt seg som tidligere NLM-ansatt, er en av dem som støtter kronikkforfatternes historieframstilling.

«Forholdet mellom EECMY og NLM er i krise», skrev Gravaas i et brev til NLMs hovedstyre etter at han i 2006 var på besøk i Etiopia som rektor på NLM-eide Mediehøgskolen Gimlekollen.

Åslands daværende overordnede kjenner seg imidlertid ikke igjen i kronikkforfatternes beskrivelse av situasjonen.

Det er ukjent for meg at Åsland sto i en konflikt i Etiopia, sier Jan Sandvik, daværende leder for NLM Utland.

Portrett av Frank-Ole Thoresen, rektor ved Fjellhaug internasjonale Høgskole.

Spenninger før Åslands lederskap

Han påpeker at det det selvfølgelig var diskusjoner om strategi.

– Det var også uenigheter – til dels sterk uenighet – om hva vi skulle prioritere, for eksempel om vi skulle bli værende i området vi var i, eller gå videre til nye områder. Det tenker jeg er naturlig. Der var Åsland absolutt med å pushe, men at det var en konflikt, er ukjent for meg, sier han.

At det var ulike spenninger knyttet til arbeidet i Etiopia, er også Frank-Ole Thoresens inntrykk. Han var på denne tiden misjonær i Etiopia.

– Spenningene var særlig knyttet til arbeidet inn mot en spesifikk folkegruppe. Min opplevelse er imidlertid at disse spenningene oppsto lenge før Åsland kom inn i bildet, skriver Thoresen, som fra 2002 til 2005 var koordinator for kirkens arbeid i sør-øst inn mot den aktuelle folkegruppen. I perioden 2006-2008 var han dessuten rådgiver for den nasjonale kirkens arbeid inn mot den samme folkegruppen.

– Forholdet mellom kirke og misjon knyttet til denne folkegruppen, var tema på nesten hver eneste misjonærkonferanse fra tidlig på 2000-tallet, med til dels sterke spenninger mellom misjonærer som var involvert i ulikt type arbeid, sier Thoresen, som i dag er rektor ved NLM-eide Fjellhaug internasjonale høgskole.

Avviser solo-løp

– Opplevde du at Åsland var nær ved å ødelegge relasjonen til Mekane Yesus-kirken?

– Slik jeg ser det, er det riktig at det var et spenningsforhold mellom deler av kirkeledelsen ved hovedkontoret og misjonens ledelse, særlig knyttet til dette arbeidet. Åsland utfordret nok kirkeledelsen mer i disse spørsmålene enn hva som tidligere hadde vært tilfellet, men det var altså mange av oss om mente at denne samtalen med kirka var helt nødvendig, skriver han.

Thoresens opplevelse var at konfliktlinjene var vel så sterke mellom misjonærene og tidligere misjonærer, som også bidro inn i spenningene.

Hans Aage Gravaas, Link-konferansen 2021, Norme

I kronikken hevdes det at Åsland presset gjennom et solo-løp for NLM, som skal ha resultert i at unge misjonærer med begrenset erfaring ble sendt til krevende og risikofylte oppgaver.

Både daværende leder for NLM Utland, samt Thoresen, avviser at Åsland kjørte et solo-løp. Men det er riktig at arbeid i det aktuelle området kunne medføre risiko for norske misjonærer, mener Thoresen.

– Men i dette området er kanskje risikoen minst like stor for etiopiske misjonærer. På det tidspunktet Åsland ble involvert, var alle de norske misjonærene som var involvert i arbeidet mot den aktuelle folkegruppen enige om at organiseringen av denne delen av arbeidet måtte nytenkes, skriver han.

Avhengige av å bygge tillit

Han påpeker at misjonærer alltid er avhengige av å bygge tillit i lokalbefolkningen, og i dette området besto lokalbefolkningen nesten utelukkende av muslimer.

– Vi som var direkte involvert, mente at det var tryggere å arbeide sammen med kirka, men ikke under kirkas banner i disse områdene. Vi ønsket å etablere en vennlig kristen tilstedeværelse der det var rom for et kristent vitnesbyrd i personlige relasjoner, skriver han.

Kronikkforfatterne hevder at NLMs utsendinger hadde lite forutsetninger for å bli sendt ut til det aktuelle området, og at de manglet det sikkerhetsnettet som en nasjonal kirke ville gitt.

Thoresen hevder på sin side at den lokale kirken i svært liten grad hadde noen tilstedeværelse i det aktuelle området, og tilbød i så måte begrenset «beskyttelse».

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Misjonsliv