Misjonærer åpner opp om varsel: Mener NLM-general lager sin egen versjon av misjonshistorien

– Hans versjon er så avvikende fra vår, at mange av oss ikke kjenner igjen den nære, norske misjonshistorien, skriver to tidligere misjonærer i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) i en kronikk som publiseres i Vårt Land i dag.

Kronikken er signert Andreas Myklebust og Bjarte Tidemann Andersen, som begge er tidligere misjonærer i Norges største misjonsorganisasjon, NLM. Innlegget deres tar utgangspunkt i et varsel om generalsekretær Øyvind Åsland, sendt til NLMs hovedstyre for et halvt år siden.

I varselet blir NLM-generalen beskyldt for konfliktskapende lederskap, for å lage sin egen versjon av misjonshistorien og manglende selvkritikk.

– Anklagene er basert på uttalelser som må leses i en bestemt kontekst, mener NLMs generalsekretær.

Les hans tilsvar lengre nede i saken.

[ Utvalg har lite å utsette på NLM-generalens håndtering av varslingssaker ]

Hevder han ikke lyttet til råd

---

Norsk Luthersk Misjonssamband

• Norsk Luthersk Misjonssamband ble dannet i 1891.
• Er en av Europas største misjonsorganisasjoner med ca. 150 aktive misjonærer i utenlandstjeneste.
• Har omkring 2.500 ­foreninger og lag fordelt på syv regioner over hele landet.
• Driver også skolevirksomhet på grunn- og høgskole­nivå, bibelskoler, folkehøgskoler, barnehager, forlag og en rekke gjenbruksbutikker.

---

Utgangspunktet for varselet er en Youtube-video der NLM-general Øyvind Åsland holder foredraget «Old Habits or New Vision: Leading Change in a Traditional Organisation» under Forum of Christian Leaders i mai 2018.

Kronikkforfatterne har særlig merket seg Åsland framstilling av hva og hvordan han har endret NLMs internasjonale arbeid i sin tid som leder. Blant annet mener de at Åsland tar æren for å ha innført samarbeid med nasjonale kirker.

De viser til følgende uttalelse fra generalen: «Og det er en av de andre endringene som har skjedd. At vi virkelig er avhengige av folket. (...) Og vi er veldig ivrige etter å se hvordan vi kan forholde oss til dem, samarbeide med dem, og hvordan vi sammen kan gå til nye områder!»

Det mener kronikkforfatterne ikke er i tråd med NLMs historie. I Etiopia har samarbeidet med den nasjonale Mekane Yesus-kirka (EECMY) var i over seksti år, viser de til.

Videre mener de at Åsland var nær ved å ødelegge forholdet til nettopp denne kirken, som er den største medlemskirken innen Det lutherske verdensforbund.

Det skal ha skjedd i 2005 da Åsland kom til Etiopia som fersk regionleder for NLM i Øst-Afrika. I forkant skal han ha fått klare råd fra erfarne misjonærer om å ikke skyve EECMY fra seg, ifølge kronikkforfatterne. Mange opplevde likevel at han ikke lyttet til rådene, skriver de.

– Uten dypere kjennskap til forholdene i Etiopia, oppfattet mange at han ville at NLM skulle gå inn i nye områder alene, og operere uavhengig av den nasjonale kirka.

[ Varslere ut mot NLM-toppstyre: – For raske med å frikjenne generalsekretæren ]

Etterlyser selvkritikk

Misjonslederen Hans-Aage Gravaas, som her understreker at han utelukkende uttaler seg som tidligere NLM-ansatt, er en av dem som støtter kronikkforfatternes historieframstilling. Han har selv vært misjonær i Etiopia og var fram til 2001 misjonssekretær for misjonsorganisasjonen.

– Jeg ble kontaktet av Åsland da han ble ny regionleder og ga ham to råd: om å holde tette kontakt med tidligere og nåværende Etiopiamisjonærer og om å samarbeide tett og integrert med EECMY. Et råd som også andre gav ham, sier han.

Å skyve fra seg den lokale kirken fikk store konsekvenser for NLM, opplevde Gravaas. I 2006 var han rektor på NLM-eide Mediehøgskolen Gimlekollen og var på besøk i Etiopia. Der hadde han private samtaler med enkeltpersoner med tilknytning misjons- og kirkemiljøet. Fra dem fikk han høre at den lokale kirken opplevde at NLM betraktet dem som uinteressante og ønsket å kjøre solo-løp, ifølge ham.

«Forholdet mellom EECMY og NLM er i krise», skrev Gravaas i et brev til NLMs hovedstyre etter turen

Kronikkforfatterne mener at Åsland presset gjennom NLMs solo-løp, noe som også fikk konsekvenser for unge misjonærer. Med begrenset erfaring ble de sendt til krevende og risikofylte oppgaver, hevder de.

Kronikkforfatterne hevder at samarbeidet med den etiopiske kirka «nå er i gang igjen». Med det håper de ledelsen har innsett at fremgangsmåten var feil.

– Det virker på oss som Åsland lager sin egen versjon av historien og prosessene, istedenfor å ta selvkritikk. Det oppleves svært alvorlig av mange, skriver de.

[ Reagerer på at utvalg konkluderte før alle saker var behandlet ]

Uenig om strategi

NLM-general Øyvind Åsland sier at han står inne for foredraget han holdt under Forum of Christian Leaders, men at noen av hans uttalelser må tolkes ut fra nettopp denne konteksten. Enkelte uttalelser er også noe unyanserte, medgir han.

– For meg er det viktig å si at foredraget ikke handlet om misjonsstrategi, men hvordan du som kirkeleder skaper endring og møter motstand. Å eksegere hvert ord og tolke det inn i en konflikt i Etiopia opplever jeg som urimelig, sier han.

Åsland avviser at han som regionleder for Øst-Afrika skjøv fra seg den lokale kirken i Etiopia i 2005. Samtidig legger han ikke skjul på at det var reelle uenigheter mellom ham og enkelte lokale kirkeledere om hvordan de skulle nå en muslimsk folkegruppe.

– Det handlet om hvordan en best kunne kontekstualisere det kristne budskapet inn i en muslimsk kontekst, forteller han.

[ Intern rapport avdekker svakheter i NLMs håndtering av varsler ]

Vil ikke stille til intervju

At det ble en konflikt rundt hvilke folkegrupper de skulle nå ut til da Åsland ble regionleder, mener han selv er feil.

– Det var ulike meninger om dette allerede da jeg ble ansatt som regionleder i 2005. Det handlet om at vi hadde begrensede ressurser. Samtidig var kirken i sør ganske sterk med prester og evangelister. Vi er nok uenige om hva slags ressurser kirken i sør hadde, men min og flertallets mening var at vi skulle bruke mer ressurser på unådde folkegrupper og mindre der kirka var sterkere.

Forfatterne bak kronikken ønsker hverken å bekrefte eller avkrefte om de selv står bak varselet som innlegget deres bygger på. De ønsker heller ikke å stille opp til intervju. I stedet hevder de at innlegget er sendt inn «på vegne av mange trofaste NLMere, som dessverre kjenner seg dårlig behandlet og oversett av ledelsen i organisasjonen».

Varselet er signert av tre personer, men er utformet i dialog med nærmere tjue sentrale NLMere, hevder de.