På et amerikansk nettforum diskuterer metallfans troen til Peter Espevoll.
Han er vokalist i det norske dødsmetallbandet Extol, et band som har betydd særlig mye for kristne metallfans i Norge, men også internasjonalt.
Medlemmene av bandet inkluderer Peters storebror Christer, deres fetter David Husvik og ikke minst Ole Børud. De er alle kristne. På 1990-tallet, i et norsk metal-miljø preget av drap, selvmord og kirkebranner, vakte det oppsikt, avsky, og ikke minst noen infamøse spyttklyser fra en metallmobb på rockeklubben Elm Street.
Nå har et segment av deres troende følgerskare fått med seg at deres yndlings-hyrde Peter muligens ikke er like håndfast i sin tro som tidligere. Sånt blir det hodebry av.
«Jeg kan rett og slett ikke lytte til musikk av mennesker som ikke lenger tror på det de har skrevet», skriver en nettbruker.
At Extol på en eller annen måte blir fornektet, er intet nytt for Espevoll. Da bandet begynte, ble de avfeid av deler av svartmetall-scenen fordi de var kristne. I enkelte kristne miljøer var de som satanister å betrakte.
– Det skal ikke være lett, sier Espevoll og ler.
Han kaller situasjonen for absurd. Men han skal gi fansen rett i noe: Hvis de mistenker at troen hans har forandret seg siden Extols tidligere dager, har de helt rett.
Ikke tru, men Trump
Når Vårt Land møter Espevoll på terrassen hans i Svelvik utenfor Drammen, er det ikke tru, men Trump, som opptar ham.
– For noen uker vi har hatt. Fra debatten til Biden, til Trump som blir skutt og blir en superhelt til heldigvis at Biden trekker seg, og så til at Harris tar over og nå til Walz som visepresidentkandidat, som jo virker latterlig bra. Jeg har troa, men vær så snill, la det gå. Jeg orker ikke en ny runde med Trump!
USAs 45. president var på mange måter katalysatoren som fikk 44-åringens kreative hjul til å begynne å gå igjen etter at han hadde tilbrakt flere år i et musikalsk ødeland.
Da Trump forsøkte å bli president for andre gang midt under koronapandemien, kjente Extol-vokalisten plutselig på et enormt behov for å uttrykke seg. Resultatet ble debutplaten til hans nye hjertebarn, bandet Hrada. Plata med tittelen «Mirrorland» tar for seg rasisme i USA, blant annet dens tilknytning til kirkesamfunn, en tematikk som har ført til kritikk fra kristenkonservative Extol-fans om at Espevoll har blitt såkalt woke.
I tillegg til at Espevoll for tiden arbeider med Hradas andrealbum, har også Extol varslet at de arbeider med et nytt album, deres første siden 2013.
– Kristenkonservative fans diskuterer jo din tro på nettet. Er Trump noe som blir adressert på den nye Extol-plata?
– Ja. Jeg har allerede skrevet en tekst om Donald... Duck.
Ordspillet forblir uadressert.
Det er trist at man ikke kan snakke sammen eller høre på hverandre fordi man mener forskjellige ting. Det er jo en av de tingene jeg har hatt veldig behov for å distansere meg fra.
— Peter Espevoll
«Hva tror Peter på i dag?»
Espevoll forteller om dagen han snublet over forum-tråden med tittelen «Peter from Extol’s religious views», der amerikanske pinsevenner har diskutert hans tro.
– Enkelte sa at de synes det er ubehagelig å høre på musikken vår fordi de er usikre på hva jeg tror. Jeg synes det var trist å lese, men jeg tenkte «okei, her sitter dere og diskuterer. La meg oppklare». Så da la jeg ut et lengre innlegg hvor jeg gjorde rede for min tro.
– Og var det en lur ting å gjøre?
– Jeg vet ikke helt. Det var et hundre prosent ærlig forsøk fra min side om å strekke ut en hånd og å få til en god dialog. Jeg elsker tanken om fellesskap og at folk som er uenige snakker sammen...
– Men nei, det var ikke så fruktbart.
– Hvorfor følte du behovet for å svare dem?
– Det er de som har gjort Extol til det det er. Vi har fått så mange e-poster fra amerikanere som sier at de har møtt Jesus gjennom musikken vår, så jeg ønsker jo fortsatt å være noe positivt i livene deres.
Enkelte fans uttrykker at de på grunn av Espevolls «nye» tro, kan de ikke lenger høre på Extol, selv ikke de gamle sangene.
– Det er trist at man ikke kan snakke sammen eller høre på hverandre fordi man mener forskjellige ting. Det er jo en av de tingene jeg har hatt veldig behov for å distansere meg fra.
---
Peter Espevoll
- Gift med Rebecca, tre barn.
- Musikk- og filmprodusent.
- Oppvokst i pinsekirka Sandvika i Bærum.
- Spiller i bandene Extol, Hrada og InTheosis.
- Gikk 4. og 5.klasse på Misjonssambandets internatskole i Kenya.
- Delaktig i Sub Church fra 1997–2012 i ulike roller: Styremedlem, lovsangsleder og ansatt.
---
Angsten i Amerika
I 2005 red Extol på en bølge. Albumet deres The Blueprint Dives hadde blitt nominert til Spellemannprisen for beste norske metallplate og til beste nykommer i det anerkjente metall-magasinet Metal Hammer’s Golden Globe Awards. Den påfølgende turneen i USA var et forsøk på det som på artistspråket heter «to break America» («å lykkes i USA»). Men bølgen tok dem ikke vestover, den krasjet inn i ørekanalene til bandets vokalist.
– Jeg fikk masse øresus og livet ble mørkt og tungt og rart. Det ble helt utenkelig å drive med musikk, for plutselig hatet jeg alt som hadde med musikk å gjøre.
Espevoll visste det ikke da, men han har senere skjønt at det var angst som hadde grepet kroppen hans.
I 2007 annonserte Extol at de tok en pause og at de var usikre på om de i det hele tatt kom til å spille sammen igjen.
– Mine grunnvoller ble borte under meg. Jeg klarte ikke å forholde meg til menighetsliv, trosliv, lovsang eller noe som helst. Det var mange krevende år og jeg var helt sikker på at jeg aldri skulle holde på med musikken igjen.
Espevoll forteller om angsten, som fortsatt er en følgesvenn.
– Man bare faller og faller og faller. Det var en bunnløs håpløshet. Jeg hadde øresus, vondt i ryggen, egentlig vondter overalt. Man måtte bare forsøke å finne noe som gjorde at man holdt seg oppe, men musikken var ikke det lenger.
En stor hjelp, sier Espevoll, har vært kona og de tre sønnene de har sammen.
Guttedrømmen ved foten av Kilimanjaro
Fjerde- og femteklasse på barneskolen gikk Espevoll i Kenya sammen med sin bror Christer og søster Laila. Foreldrene deres var misjonærer utsendt fra Pinsekirken Sandvika i Bærum.
Andreåret flyttet de til en landsby ved foten av Kilimanjaro. Ettersom landsbyen lå langt unna hovedstaden Nairobi, bodde barna på internat på Den norske skolen i Nairobi, drevet av Misjonssambandet.
– Vi kjørte rundt på BMX-sykler, hoppa høydehopp, spilte basket og fotball. Jeg levde guttedrømmen!
Det var også i Kenya at broren og han ble introdusert for hardrock. Noen hadde smuglet inn en kassett med det kristne bandet Stryper og brødrene Espevoll pleide å høre på «den forbudte musikken» i skjul. Livet framstod bekymringsfritt og spennende.
Jeg skjønner at femti år gamle pinsevenner i 1994 ikke er helt med på death metal.
— Peter Espevoll
Motstand i egen menighet
Etter to år i Kenya, dro familien Espevoll hjem til Norge. Men faren ble igjen etter at han og moren hadde skilt seg. Espevoll ble raskt engasjert i Pinsekirka Sandvika og i en alder av 14 år ble han lovsangsleder. Omtrent samtidig startet han Extol med fetteren David Husvik og broren Christer.
– Vi var alle tre veldig involvert i menighetsarbeidet i pinsekirka. Det ble ekstra sårt for oss da enkelte i menigheten ikke forstod oss, med tanke på det vi drev med i Extol.
– Du har tidligere fortalt at noen i menigheten sa at du var besatt av en demon. Hva var din reaksjon til det?
– Da tenkte jeg hvordan kan du si noe sånt. I dag tenker jeg «ryk og reis», for det er en så sinnssyk ting å formidle til en ungdom når du er voksen. Det er overtramp og maktmisbruk, vil jeg si. Sånne såkalte åndeligheter har jeg jo opplevd masse av og det er ikke kult.
– Jeg skjønner at femti år gamle pinsevenner i 1994 ikke er helt med på death metal. At de ikke klarte å se forbi det ytre. Men når de kjente oss så godt og visste at vi hadde gitt så sinnsykt mye for den kirka, og så får man ikke bare ingen støtte, men heller motstand, så var det klart at det var sårt. Men det var ikke aktuelt for oss å gi oss. Jeg var en del av kirka så lenge jeg orka.
Til tross for motstand fra noen, så var det også folk i menigheten som støttet Extol. Bandet fikk blant annet lov til å øve i kirka, påpeker Espevoll.
---
4 raske
- Gud er: Kjærlighet.
- Jeg klarer meg ikke uten: Fellesskap.
- I begravelsen min vil jeg ha denne sangen: «Overmåte full av nåde» av Hans Adolph Brorson.
- Boka alle må lese: «Falling Upward» av fransiskanermunken Richard Rohr.
---
Fremmed i egen familie
Begynnelsen på slutten for Espevoll i pinsekirken begynte i 1997 da han var med på å starte Sub Church i Oslo, en menighet for mennesker som følte seg som utskudd i egne menigheter, enten det var pinsebevegelsen eller folkekirka, eller som ikke kjente at de fikk utøvd sin tro i musikken.
Selv om menigheten er liten, har den vært en viktig referansemenighet i Oslo, både for kristne og for norsk musikkliv generelt. I 2000 sluttet Espevoll i pinsekirka.
– Jeg begynte mer og mer å oppleve pinseteologien som ekskluderende. I pinsekirka kunne du ikke bli fullverdig medlem uten å ha døpt deg troende, som var en stor greie for noen av mine nærmeste venner. De kunne tenke seg å være med, men de var jo døpt og hadde ikke tro på at det var så viktig å døpe seg en gang til. Generelt er det en teologi som handler om å være innafor og utafor. Alt fra legning til helvete og alt der imellom. Det ble problematisk for meg.
Men ting skulle også bli problematisk i Sub Church.
– Gudstjenester, lovsang og teologiske spørsmål. Etter hvert gikk alt på autopilot. Jeg følte meg som en fremmed i min egen familie. Mens jeg ledet lovsang tenkte jeg hva er det jeg driver med? Jeg følte meg så alene, selv i Sub som er utrolig inkluderende. Til slutt tenkte jeg at jeg det måtte handle om hele pakka jeg ble servert som liten.
Oppgjøret med teologien fra oppveksten
– Jeg begynte vel å sette spørsmålstegn ved alle ting som jeg opplevde som ekskluderende. For hvis noen spør meg om meningen med livet, så er det fellesskap. Hvis man tror på det som står i Bibelen at Jesus gjorde for menneskeheten, så må det jo være på grunn av fellesskap med Gud og hverandre.
– I pinseteologien så jeg så mange ting som ikke handlet om fellesskap. Med den teologien som jeg var oppvokst opp med, er det enormt mange muligheter til å drive maktmisbruk og for å legge til rette for kjipe ting.
– Er det elementer av troen din som du har med deg fra pinseoppveksten?
– Jeg vil nesten si nei, men det kommer så klart an på hva man og andre folk legger i det. Men hvis vi kan være enige om at Gud er kjærlighet, som er noe jeg hørte i pinsemenigheten, så kan vi være enige om det. Men at man for eksempel må ut å misjonere, det tror jeg ikke. Ikke for å bli frelst.
Det er fullbrakt og det får man ikke gjort noe med.
— Peter Espevoll
Ikke behov for å lande lenger
Espevoll endte opp med å slenge seg på det han kaller en «stor bølge av slitne, såra evangelikale kristne som trengte å dekonstruere troen sin».
– Jeg kom til et sted hvor jeg ikke hadde så behov for å lande lenger. Men hvis jeg skulle bli tvunget til å lande et sted her og nå, så ville jeg landet på en form for kristenuniversalisme. Forsoningen gjelder alle. Det er fullbrakt og det får man ikke gjort noe med.
– Jeg er ikke så interessert i de boksene for jeg vet at jeg endrer meg. Men dette gir mening for meg nå. Jeg er ingen teolog, men ut ifra det jeg har lest så er det mulig å begrunne det ut fra Bibelen. Men Bibelen er som sagt ikke nødvendigvis en slik bok for meg. At alt jeg tror på må begrunnes i Bibelen. Da er det sikkert noen som mener at jeg ikke kan kalle meg kristen, men det får så bare være.
Gamle sanger om igjen
– Har du problemer med å synge enkelte gamle sanger av Extol i dag?
Espevoll klør seg i skjeggstubbene.
– Det er flere grunner til at jeg ikke spiller med Extol live lenger. Jeg er vokalisten i Extol og vi jobber med nytt album. Men jeg har sagt fra 2014 at jeg spiller ikke live med Extol. Det er av mange og ganske kompliserte årsaker. At Extol er en ganske definert boks for mange, er nok en liten del av årsaken til at jeg synes det kan være komplisert.
– Det er mange av tekstene jeg ikke helt kan stå for i dag, og det er jo noe av poenget her. Det er derfor jeg ikke har lyst til å lande. Vi beveger oss hele tiden. Noen i større grad, andre i mindre grad. Innad i Extol er vi ganske forskjellige og det er helt topp. Det jeg gjorde for tjue år siden, det gjorde jeg for tjue år siden. Hvis noen kommer til meg og sier jeg må ta ansvar for noe jeg har formidla som noen har oppfatta som kjipt, så vil jeg eie det. Men vi har prøvd å bare formidle gode ting.