Religion

Klokkene klinger fra tårnet om kirken stenger

Klokkenist Laura-Marie Rueslåtten råder over et instrument som rekker ut til Norges største konsertpublikum. Når gudstjenesten er borte overtar klokkene fra tårnet i Uranienborg kirke.

Det nærmer seg kirketid og i Uranienborg-parken samler en gruppe mennesker seg. Presis klokken 11 lyder klokkeklangen over bydelen. Når kirken må stenge for gudstjenester, overtar klokkenist Laura-Marie Rueslåtten arenaen fra sin plass ved klokkespillet i tårnet.

Etter en halvtimes konsert, med hovedvekt på salmetoner, kommer klokkenisten i tårnvinduet og vinker med et gult skjerf. Fra parken kommer det klapping og heiarop.

– Dette er som en liten gudstjeneste, sier Bjørn Sandvik, tidligere prest i Uranienborg og fast «parkgjenger» i kirketiden under korona-pandemien.

Spiller inn i hverdagen til folk

Laura-Marie Rueslåtten har syv års utdannelse fra Den skandinaviske klokkenistskole ved Løgum kloster i Danmark. Hun spiller fast frå toppen av Oslo rådhus og i kirketårnet i Uranienborg.

– Jeg har stor glede av å fylle det offentlige rom med musikkopplevelser. Lyden flommer ut over byen, som en slags levende arkitektur. Rundt Uranienborg kirke er det noen som møter opp bevisst, men veldig mange treffes av musikken uten at de har oppsøkt den. Jeg liker å spille inn i hverdagen til folk, forteller hun.

Når hun inntar det offentlige rom, må publikum forholde seg til noe de ikke forventer. Hun ser på klokkespillet som befolkningens instrument.

– Det tilhører ikke kirken, men skal gi en positiv opplevelse for alle innen hørevidde. Makten ligger i musikken, og hos dem som mottar den.

Etter konserten vinker Laura-Marie Rueslåtten til folkene som har møtt opp i Uranienborgparken.
Etter konserten vinker Laura-Marie Rueslåtten til folkene som har møtt opp i Uranienborgparken.

Publikum kommer med forslag

– Overraskelsesmomentet gjør det til en helt annen opplevelse enn når man er forberedt på musikk. Det blir noe man må forholde seg til der og da. Det er en utfordring å gripe inn i folks travle hverdag på den måten, mener hun.

«Klokkespill-gudstjenesten» er blitt bekjentgjort i nabolaget, og publikum er bedt om å komme med forslag til musikk.

– Det er kommet en del respons, og det er spennende å høre hva folk vil ha. Det enorme instrumentet er sensitivt, og har et enormt dynamisk spenn. Jeg kan spille de fleste sjangre, men veldig rytmisk-baserte pop-låter kan være vanskelige. En tydelig melodi er en fordel, og overtonene i klokkespillet er i moll-ters, så helst ikke for mye dur, ønsker hun seg.

Laget eget program i påsken

Hun har mange tanker om hvordan musikk treffer, og berører folk.

– Folk har ikke noe valg, de MÅ lytte til på meg når de passerer rådhuset eller kirken. Det er et ansvar. Jeg tilpasser meg årstider, været og kirkelige høytider. Jeg må også tenke at jeg treffer folk som kan ha et vanskelig forhold til tro og kirke. Men i påsken lagde jeg et eget program. Ganske så rått i uttrykket på langfredag – og fullt av oppstandelse og lys på påskedag.

– Kirken er opptatt av ord, men noen ganger kan ordene komme i veien

Hun har ikke noe budskap i musikken sin.

– Jeg tenker at kunst oppstår i mottakeren, jeg vil ikke legge føringer eller fortelle folk hva de skal føle. Jeg har heller ikke noe behov for å bli forstått – jeg blir bare litt ekstra glad hvis musikken skaper overraskende fortolkninger, sier hun.

Hun vil gjerne skape et rom for det ordløse.

– Kirken er opptatt av ord, det er ikke så rart. Men noen ganger kan ordene komme i veien. Kanskje kan musikken min i beste fall hjelpe noen med det de ikke greier å sette ord på – det ville vært fint, sier klokkenisten og ønsker at kirken tenker videre gjennom andre medier og alternativ estetikk.

Laura-Marie Rueslåtten råder over et instrument som egner seg i koronatiden. Hun når et enormt publikum fra klokketårnet i Uranienborg kirke. – Et stort og kraftig instrument, men også sensitivt, forteller klokkenisten.
Laura-Marie Rueslåtten når et enormt publikum fra klokketårnet i Uranienborg kirke.

Vil bryte med vanetenkning og åpne sansene

Selv jobber hun mye mot andre kunstuttrykk, som samtidsdans.

– Det er fint å se lyd bevege seg. Om vi bruker for mange ord kan det blokkere for sanseinntrykk og bearbeidelse. Uten omveien om ordene, treffes vi sterkere.

Men musikken har heller ikke alle svarene.

– Mange liker klare svar, og føler seg utrygge uten. Vi må også lære oss å leve i uvitenhet, uten å vippes av pinnen. Jeg slapper av gjennom å spille kompleks musikk, jeg blir urolig når ting forenkles, da forsvinner noen av lagene jeg liker å ta tak i. Å bryte med vanetenkning kan åpne sansene – og kanskje skape en ny gnist i livet, sier Laura-Marie Rueslåtten.

---

Uranienborg kirke

  • Uranienborg kirke har vært stengt under korona-pandemien, som alle norske kirker.
  • Men hver søndag kl. 11 har klokkenist Laura-Marie Rueslåtten holdt konsert fra klokkespillet i tårnet.

---

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion