Kirkemøtet for «dummies»

Det finnes noen grunnleggende spørsmål de fleste av oss stiller en eller annen gang i løpet av livet (i hvert fall denne uken). Nå er tre av dem høyst aktuelle, som følge av at Kirkemøtet i disse dager samles i Trondheim: For hva er egentlig Kirkemøtet, Kirkerådet og Bispemøtet?

Hvorfor ønsker både Kristin Gunleiksrud Raaum, Erling Birkedal og Jo Hedberg å bli kirkerådsleder?

Har egentlig Bispemøtet noe makt?

Vel, Vårt Land forsøker å gjøre deg hakket klokere om hva som faktisk foregår i Trondheim.

Sammenligner Kirkemøtet med Stortinget

– Kirkemøtet er det øverste representative organet i Den norske kirke, og er et demokratisk organ, sier Aud Valborg Tønnessen, dekan ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Det viktigste først: Kirkemøtet har 116 medlemmer, samles én gang i året og består av de 11 bispedømmerådene i Norge. Kirkemøtet har en arbeidsperiode på fire år.

Flertallet (77) i Kirkemøtet er såkalte leke medlemmer. Dette vil si folk som ikke har en arbeidsrettslig tilknytning til Den norske kirke. De er valgt ved direkte valg.

Møtet består også av biskopene og preses (12), representanter for prester og kirkelige ansatte (22). I tillegg til samiske representanter (3), døvekirken (1) og leder av Samisk kirkeråd (1).

I dag har Kirkemøtet det saksansvaret som i stor grad lå til Stortinget da Den norske kirke var statskirke. Tønnessen sier at det er derfor noen sammenlikner Kirkemøtet med Stortinget og Kirkerådet med regjering.

Flere styreformer i én og samme kirke

Kirkemøtet har en historie som strekker seg tilbake til 1850-tallet, ifølge Vidar Leif Haanes, rektor ved MF vitenskapelige høyskole. På denne tiden ønsket prester i det som den gang var statskirken, mer innflytelse i kirken – som på denne tiden var styrt av kongen og kirkeministeren.

Men etter hvert vant parlamentarismen frem, både i stat og kirke. Allerede på 1870-tallet startet de første frivillige kirkelige landsmøtene for prester og lekfolk.

– Da Kirkemøtet formelt ble opprettet i 1984 var det 115 år siden det første frivillige møtet ble avholdt, sier Haanes.

Haanes forklarer at Den norske kirke i dag består av flere ulike styreformer i én og samme kirke. Den ene er så kalt episkopal, som vil si bispestyrt. Den andre er synodal, altså en «demokratisk» forsamling av lekfolk og prester.

– Når Den norske kirke skal finne en balanse mellom biskopenes makt og makten til de demokratisk valgte, så har man funnet den formen som er nå, sier Haanes.

Han mener at Kirkemøtets sammensetning av de ulike bispedømmerådene slår «to fluer i en smekk», og har skapt et felleskirkelig organ som bidrar til å skape forståelse om «kirkens enhet». For eksempel er det store forskjeller mellom Nidaros og Stavanger bispedømme. Dette kunne fort ledet til krangler og større skiller.

– Der er Kirkemøtet viktig, og skaper en opplevelse av enhet og medansvar for både økonomi, foreskrifter, reglementer, liturgi og diakoni.

Kirkerådet har en nøkkelposisjon

På dette Kirkemøtet skal det velges nye medlemmer i Kirkerådet, og sammensetningen vil ha betydning for Den norske kirkes utvikling de neste årene.

– I tillegg skal det velges kirkerådsleder, som er kirkens øverste leke leder. Det er en posisjon med reell og symbolsk makt, ifølge TF-dekan Tønnessen.

Kirkerådet har 17 medlemmer: leke medlemmer (11), kirkelig tilsatt (1), og prester (4). Disse velges av Kirkemøtet. I tillegg er en biskop medlem. Kirkerådet har samme arbeidsperiode som Kirkemøtet, altså fire år.

Tønnessen sier at Kirkerådet kan kalles for Kirkemøtets arbeidsutvalg, som følge av at det er rådet som forbereder saker til Kirkemøtet. I tillegg har Kirkerådet ansvar for å iverksette saker som er vedtatt på Kirkemøtet, og utnevne biskoper.

– Det gjør at Kirkerådet har en nøkkelposisjon som utøvende organ for Kirkemøtet, sier Tønnessen.

Hun legger til at dette innebærer at det skjer viktige forhandlinger i Kirkerådet knyttet til saksforberedelser, både hvilke saker som skal til Kirkemøtet og hvordan sakene fremmes. Kirkerådet legger altså vesentlige premisser for Kirkemøtets arbeid.

– Derfor kan det bli diskusjon på Kirkemøtet om sakslisten. Er det den riktige?

Biskopene har ansvar for kirkens enhet

Når det kommer til rangordning ligger Bispemøtet ved siden av Kirkemøtet, men biskopene er samtidig medlemmer av Kirkemøtet med tale- og stemmerett.

Ifølge Tønnessen har biskopen ansvar for kirkens enhet og den rette lære. Bispemøtet avgir derfor uttalelser i lærespørsmål og behandler læresaker.

– Den enkelte biskop har samtidig et selvstendig læreansvar, og kan potensielt bryte med en enighet som finnes i Bispemøtet forøvrig, sier hun.

Tønnessen sier at det er Kirkemøtet som vedtar liturgi, men at liturgi henger nært sammen med biskopens læreansvar. Derfor skal liturgi og læresaker innom Bispemøtet før det kommer til behandling.

– Det innebærer at Bispemøtet har en sterk innflytelse på Kirkemøtet i disse forhold.

Les mer om Kirkemøtet:

• Usikre prester kan avgjøre valget av kirkerådsleder

• Får Raaum fornyet tillit?

• Åtvara Kyrkjemøtet mot respektlaus debatt: – Me må lytte til kvarandre

---

Kirkemøtets mandat

• Det generelle mandatet for Kirkemøtet omfatter saker av felles kirkelig karakter og interesse, alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i menighetene og fremme av samarbeidet innen Den norske kirke.
• Dette kan være alt fra uttalelser om viktige lovendringer på det kirkelige området, diakoni til kirkemusikk.
• Kirkemøtet velger et Kirkeråd, som har ansvar for det forberedende og iverksettende arbeid og forøvrig leder arbeidet mellom Kirkemøtets samlinger.
• Kilde: Store norske leksikon

---