– Kirkerådet forstår at menigheter er kreative når de leter etter inntektsmuligheter, men fraråder at det installeres mobilantenner på kirketårn, sier Jan Christian Kielland, avdelingsdirektør for kirkefag og økumenikk i Kirkerådet.
I Rogaland har nylig Sandnes felles kirkelige fellesråd vedtatt at tre mobilantenner skal få stå der de har vært de ti siste årene: På kirketårnet til Gand kirke i Sandnes. Det skjer etter flere år med diskusjon i både menighetsrådet og fellesrådet om praksisen.
I 2009 gikk menighetsrådet i Gand imot montering av mobilsendere i kirketårnet. Årsaken var faren og frykten for stråling, fortalte daværende daglig leder i menigheten, Agnes Christensen, til Stavanger Aftenblad. Likevel monterte selskapet Mobil Norway AS på den tid senderne på kirketårnet, etter tillatelse fra Sandnes kirkelige fellesråd ved kirkevergen.
Siden har menighetsrådet snudd, og 1. september i år vedtok fellesrådet at mastene skal få bli.
– Dette er for fellesrådet en relativ liten og ubetydelig sak. Antennene har vært der i over ti år, uten å forårsake noe særlig besvær, sier Svein Arne Lindø, leder av Sandnes Kirkelige Fellesråd.
I dag leies antennene ut til Ice.net (tidligere Mobil Norway AS), noe som i 2019 genererte om lag 38.000 kroner i årlige inntekter. Midlene fordeles mellom menighetsrådet og fellesrådet.
[ Mobilsendere på kirketak skaper intern strid ]
Kommersielle installasjoner
Men i Kirkerådet er de skeptiske til praksisen, og peker på symbolikken.
– Det er problematisk å kombinere kirketårnet som sakralt symbol med synlige kommersielle installasjoner på tårnet, sier avdelingsdirektør Jan Christian Kielland.
Han viser til at Kirkerådet har begrunnet sin generelle holdning i et brev til biskopene i 2012. Der ble det pekt på at selv om mobilantenner kan være små og nesten usynlige, gjør de likevel noe med kirketårnet som symbol. Som et sakralt symbol bryter kirketårnet med det horisontale på stedet og peker oppover som en påminnelse om det hellige. Kirkerådet mener en mobilantenne kan redusere dette symbolet slik at det bare blir noe praktisk og nyttig, gjenga Bergens Tidende fra brevet samme år.
I 2019 ble Kirkerådet gjort oppmerksom på antennene på Gand kirke. I et brev anbefalte de Sandnes kirkelige fellesråd å demontere det de omtalte som «tydelige fremmedelementer» på kirketårnet.
[ Bragernes kirke får ikke lov å nummerere kirkebenkene: – Kommersialisering av gudstjenesterommet ]
Avviser økonomisk motiv
Hvorfor mastene likevel får bli på kirketårnet på Gand kirke, begrunner fellesrådets leder slik:
– Vi har vurdert estetikken, og synes det er en relativt ubetydelig ulempe å ha antennene der. Vi har rett og slett ikke funnet saken viktig nok til å gå til oppsigelse av avtalen, sier Svein Arne Lindø, som avviser at leieinntektene fra antennene er et hovedargument for å la dem stå.
– Men Kirkerådet anbefaler at dere demonterer antennene?
– Kirkerådet kan ha synspunkter på saken, men de har ingen instruksjonsmulighet. Uttalelsen fra Kirkerådet i 2012 bygger – etter vårt syn – på en forståelse av at det er andre enn fellesrådet som er avtalepart, men i kontrakten er det ingen tvil om at avtalepartene er mellom fellesrådet og det aktuelle firmaet, sier han.
[ Arrangerte etegilde i vigslet kapell: – En glipp ]
Kjenner til enkelte saker
Dersom en menighet ønsker å installere mobilantenner på kirketårn, må biskopen godkjenne en søknad om dette før endringen kan gjennomføres, ifølge Kirkerådet. Det har fellesrådet ikke gjort i dette tilfellet, opplyser Lindø.
– Biskopen er ingen part i saken, men hun har hatt saken til orientering etter at privatpersoner gjorde henne oppmerksomme på saken. Så har hun rettmessig henvist saken til fellesrådet, for det er vi som er avtalepart, sier han.
Bakteppet for Kirkerådets brev i 2012, var reaksjoner på at biskopen i Møre året før hadde sagt ja til at en teleoperatør fikk installere en mobilantenne i kirketårnet i Volda. Leieinntekene for kirken var på mellom 15 og 20.000 kroner årlig, ifølge Bergens Tidende.
Kirkerådet er ikke kjent med at mobilantenner på kirketårn er en utbredt problemstilling, men vet om enkelte saker, opplyser de til Vårt Land.
