Kirkeliv

Slik reagerer frikyrkjepastorar på Gilbergs kronikk om homofilt samliv

FRIKYRKJA: Kronikken der den profilerte frikyrkje-pastoren Kjetil Gilbergs seier han ikke står bak Frikyrkjas lære om homofilt samliv, vekker reaksjonar.

– Eg blir litt matt av heile greia, er Ingebrikt Kvams fyrste reaksjon etter å ha lese Kjetil Gilbergs kronikk om likekjønna samliv.

Kvam, som er pastor i Trondheim Frikirke, seier han heller vil bruke tid på å gjera disiplar enn å diskutere homofilt samliv.

Fredag blei ein tekst av pastor i Kraftverket i Oslo, Kjetil Gilberg, publisert av Vårt Land. Her skriv han at skeive i Frikyrkja er velkomne, men ikkje aksepterte, og at dei i Kraftverket ville gitt plass til skeive i den øvste leiinga, hadde det ikkje vore for at dei er ein del av Frikyrkja og må fylgje deira retningslinjer.

Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja (Frikyrkja) sin vedtekne teologi er at ekteskapet er meint å vera mellom éin mann og éi kvinne, og at homofilt samliv ikkje er etter Guds ord. Det er pastor Kvam glad for.

– Bibelen og kyrkjehistoria er så tydeleg på homofilispørsmålet, at det å forkynne noko anna meiner eg er feil, ganske enkelt, seier Kvam.

Han er einig med Gilberg i at ein i Frikyrkja ikkje har møtt dei som strevar med seksualitet eller kjønnsidentitet på ein god måte, men meiner det kan løysast utan å endre synspunkt.

I ferd med å gje opp

Det meiner også Geir Øystein Andersen. Han er tilsynsmann i Østre tilsynsområde i Frikyrkja, og er derfor den som har tilsyn med Kraftverket og Kjetil Gilberg. Han har sjølv eit klassisk syn på ekteskapet, men ser positive sider ved engasjementet i Oslo-kyrkjelyden.

– Kjetil og Kraftverket sitt engasjement for å utvikle eit kyrkjelydsliv som inkluderer alle i storbyen, også dei som ikkje passar inn i ein besteborgarleg profil, er noko me som frikyrkje har mykje å lære av, meiner Andersen.

Geir Øystein Andersen er tilsynsmann i Østre tilsynsområde i Frikyrkja. Frikirka, frikirken

Han seier han registrerer at Kraftverket er i ferd med å gje opp å kombinere Frikyrkjas lære med å radikalt inkludere mellom anna homofile, noko han meiner dei har klart i ti år.

– Gilberg skriv at nokon nok etter å ha lese kronikken hans vil hevde at han er ueigna som pastor. Tenker du det?

– Eg opplever ikkje at Gilberg aktivt har motsett seg dei grensene som kyrkjesamfunnet har teikna opp på det området, som viing, ordinasjon eller innsetjing av menneske som lever i likekjønna forhold. Det han gjer no er å tydeleggjera sin posisjon. Det er berre rimeleg og reieleg, meiner tilsynsmannen.

David mot Goliat

I teksten etterlyser Gilberg ei open og respektfull samtale om viktige teologiske spørsmål i kyrkjesamfunnet, og kritiserer måten dei som fremmar eit anna syn enn det konservative blir møtt på.

Han hevdar det fører til utestenging, og siktar til korleis valkomiteen under synodemøtet tidlegare denne månaden blei kritiserte for å legge for stor vekt på å synspunkt om homofilt samliv i sitt val av kandidatar til viktige organ.

Dette kjenner korkje Kvam eller Andersen seg att i. Sistnemnde seier likevel at det var ein sterkt polarisert debatt på synodemøtet.

– Det var ei tilbakeslag for samtala, men det har begge sider av debatten eit felles ansvar for. Og elles opplevde eg prosessane på synodemøtet som vanlege og demokratiske, og dei var ikkje styrt av leiinga, men av kyrkjelydane.

Også Kvam er ueinig med Gilberg si framstilling av debatten internt i Frikyrkja.

Kjetil Gilberg. Min Tro.

– Det blir lagt fram som ei forteljing av at leiinga prøvar å hindre debatt, og at det er dei små i kamp mot den store, mektige majoriteten. Det er eit bilete eg ikkje kjenner meg att i det heile, seier Kvam.

Problematisk med anekdotiske forteljingar

Gilberg skriv at han ved fleire tilfelle har sett at når skeive lausriv seg frå Frikyrkjas teologi, forandrast tilværet deira til det betre, og dei blir frie frå det som har tynga dei i mange år.

Kvam seier at homofile så klart er like dyrebare og elska som alle andre menneske, men at det han opplever som å forkaste Bibelen som autoritet er eit drastisk skritt å ta for å inkluderer denne gruppa menneske.

– Det er problematisk å argumentere med anekdotiske forteljingar, og det er forståeleg at ein kjenner på smerta til dei som har blitt såra i våre kyrkjelydar, men det er feil grunnlag for å endre teologi på, meiner Kvam.

Han seier han har vore i kontakt med fleire menn med «homofile kjensler» som har valt å ikkje leve dei ut, og som har sett på Frikyrkja som ein trygg stad der dei har støtte.

– For mange av desse kostar disippellivet mykje. Då treng dei ei kyrkje som med heile seg seier at dei vil dela på kostnadene, ikkje ei kyrkje som seier at du har valt det sjølv.

Les mer om mer disse temaene:

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirkeliv