Kirke

Slik svarer frikirkene på Hegertuns oppfordring

FRIKIRKER: Terje Hegertun mener frimenigheter bør akseptere homofile parforhold, men få ser ut til å ta utfordringen på strak arm. – Jeg opplever ikke å stå i en sammenheng som roper etter endring i teologien, men vi må være villige til å se på egen praksis, sier generalsekretæren i Misjonskirken.

– Måten vi møter mennesker som er samboende, homofile eller som står i andre etisk utfordrende situasjoner, har ikke alltid vært god nok. Men svaret på det tror jeg ikke er å endre dogmatikk, men å skape en menighet som er et nåderikt fellesskap, sier Øyvind Haraldseid, generalsekretær i Misjonskirken Norge.

I den nye boken Det trofaste samliv utfordrer Terje Hegertun frikirkesamfunn til å tenke nytt om homofile parforhold. Hegertun er professor i teologi ved MF vitenskapelig høyskole, og har tidligere blant annet vært redaktør for Korsets Seier og leder for Pinsebevegelsens lederråd.

Terje Hegertun

Hegertun argumenterer i boken for at det er det trofaste, monogame forholdet som er det viktige i et ekteskap, ikke at det er mellom mann og kvinne. Han har selv kommet frem til det han kaller en mellomposisjon der han seier ja til homofilt samliv, men holder fast på det heterofile ekteskapets særstilling.

Ingen roping

Misjonskirken har et klassisk syn på ekteskapet: Det er mellom mann og kvinne. Haraldseid ser ikke for seg at dette endrer seg med det første, men sier de må være villige til å stadig gå nye runder, både på teologi og praksis på området.

– Vi har et læreorgan som tar opp dette temaet med jevne mellomrom. Jeg opplever ikke å stå i en sammenheng som roper etter endring i teologien, men vi må være villige til å se på egen praksis, sier Haraldseid.

I dag kan ikke personer som lever i et homofilt forhold være medlem i Misjonskirken, bekrefter generalsekretæren.

---

Dette er saken

  • Professor og pinsevenn Terje Hegertun ga nylig ut boken Det trofaste samlivet.
  • I boken tar han til ordet for en mellomposisjon mellom det konservative og det liberale: å fastholde det heterofile ekteskapets særstilling, men å akseptere og støtte homofile som ønsker å leve i troskap til hverandre.
  • Han utfordrer frikirkesamfunn spesifikt til å akseptere homofile parforhold.
  • Øystein Gjerme og Espen Ottosen har uttrykt seg kritisk om Hegertuns teologiske tanker rundt temaet.

---

En ubibelsk øvelse

Heller ikke i Indremisjonsforbundet ønsker de å følge Hegertuns eksempel med å akseptere homofile parforhold, selv ikke om man fortsatt skulle anerkjenne det heterofile ekteskapets særstilling.

– Jeg tror ikke en slik mellomposisjon er mulig. Vi er skapt i Guds bilde til mann og kvinne og slik jeg forstår det ser Hegertun vekk fra denne kjønnspolariteten. Det er en umulig og ubibelsk øvelse.

Det sier Petter Olsen, medieleder i Indremisjonsforbundet. Han har ikke selv lest boken, men følger debatten med interesse.

– Hva er Indremisjonsforbundets syn på likekjønnet samliv?

– Det seksuelle samlivet er mellom mann og kvinne i et livslangt ekteskap.

På spørsmål om hvordan homofile i praksis blir møtt i indremisjonsforbundet, sier Olsen at han håper og tror at de blir inkludert og møtt med omsorg, men ikke kan forvente å være valgbare til alle verv eller å møte aksept for å praktisere homofili.

Petter Olsen, medieleder i Indremisjonsforbundet,

– Denne tilnærmingen går Hegertun ut mot i boken sin, og sier at har ført til dobbeltliv og fortielse for mange homofile i kristne sammenhenger. Hvordan veier dere opp menneskelige hensyn mot teologiske i dette spørsmålet?

– Vi tror ikke at menneskets verdi ligger i deres seksuelle identitet eller uttrykk, men i at de er skapt og elsket av Gud. Denne verdien er ukrenkelig, men man kan fortsatt gjøre valg som ikke er i tråd med Guds vilje. Det er det samme som med ugifte heterofile. Heller ikke de kan ha et seksuelt samliv i vår tenkning.

Olsen tror det kan være interesse for å lese og diskutere boken for folk med tilknytning til Indremisjonsforbundet, men sier ingen, hverken nålevende, eller framtidig levende, kan få organisasjonen til å endre syn i ekteskapsspørsmålet.

Vil ikke kommentere

Generalsekretær i Det Norske Baptistsamfunn, Bjørn Bjørnø, har fått med seg Hegertuns nye bok, men er ordknapp om innholdet. Han forteller at de i baptistsamfunnet nå er inne i en prosess om deres baptistiske identitet, som skal opp på landsmøtet i 2022. Her kommer blant annet bibelsyn og samlivsetikk på bordet. Kirkesamfunnet har i dag en tradisjonell forståelse av ekteskapet.

– Det blir unaturlig for meg å kommentere Hegertuns utspill på nåværende tidspunkt, sier Bjørnø.

Nyvalgt generalsekretær i Baptistforbundet, Bjørn Bjørnø.

Jarle Skullerud, synodeformann i Den Evangelisk Lutherske Frikirke, vil heller ikke uttale seg om Hegertuns tanker på nåværende tidspunkt, men sier han har planer om å lese boka.

– Jeg synes det er vanskelig å kommentere noe jeg ikke har satt meg inn i enda, synes Skullerud.

– Ikke så mye nytt

For Knut Refsdal, ledende tilsynsprest i Metodistkirken i Norge kjennes det litt unaturlig å bli dratt inn i sekkebegrepet «frikirker» i denne sammenhengen.

– At frikirkeligheten i Norge er en bastant enhet, er langt fra sannheten. Vi i metodistkirken er et unntak, og har et klart flertall for å fullt ut inkludere homofile i kirken vår, og akseptere likekjønnet ekteskap.

Det blir ofte gitt et inntrykk av at man må sette Bibelen til side for å inkludere homofile.

—  Knut Refsdal, ledende tilsynsprest i Metodistkirken i Norge

På årskonferansen til Metodistkirken i Norge i 2019 ble det bekreftet at kirken beveger seg i retning av full inkludering av homofile og lesbiske, men at man også ønsker å holde kirken samlet. Derfor venter de på vedtak i generalkonferansen til The United Methodist Church i 2022, som Metodistkirken i Norge er en del av.

– Det er ikke så mye nytt i det jeg har lest om Hegertuns argumentasjon. Jeg er enig med Espen Ottosen i at det ligner på det Den norske kirke, Metodistkirken og noen flere diskuterte for 25 år siden.

Knut Refsdal er tilsynsprest i østre distrikt i Metodistkirken.

Refsdal tror ikke boken får noe særlig å si for diskusjonen i metodistkirken, men har sansen for at Hegertun prøver å finne en mellomposisjon, selv om han er usikker på om han lykkes helt.

– Men hans bidrag er nyttig inn i den bredere debatten i en del frikirker og pinsekirker, og det er spennende å se at han ønsker å ta Bibelen på alvor, siden det ofte blir gitt et inntrykk av at man må sette Bibelen til side for å inkludere homofile. Kristne kan lese og tolke Bibelen på ulike måter, men likevel verdsette den høyt.



Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Kirke