Øystein Gjerme om Hegertuns bok: – Vi må inkludere homofile bedre, uten å endre teologisk ståsted

– Hegertun kommer med et forslag til hvordan man kan løse en vanskelig problemstilling, men jeg synes han går for langt. Det er ikke nødvendig å endre teologi. Jeg mener vi må jobbe med hvordan vi pastoralt møter mennesker på en god og inkluderende måte, sier Øystein Gjerme, leder for Pinsebevegelsens lederråd.

I boken Det trofaste samliv utfordrer Terje Hegertun frikirkesamfunn til å tenke nytt om homofile parforhold. Kristne homofile som ønsker å leve i troskap til hverandre bør få støtte og aksept fra kirker, mener Hegertun.

I tillegg til å være professor i teologi ved MF vitenskapelig høyskole, er Hegertun selv pinsevenn og har hatt flere sentrale verv i Pinsebevegelsen, blant annet som redaktør for Korsets Seier og leder for Pinsebevegelsens lederråd.

Den nåværende lederen Øystein Gjerme sier at han har lest boken grundig for å forstå Hegertuns perspektiver.

– Hegertun skal ha for at han forsøker å komme homofile i møte. Men jeg er usikker på om det er så veldig mye nytt i boken, og om det kommer til å fornye debatten.

[ Professor og pinsevenn utfordrer frikirkelige til å akseptere homofile parforhold ]

Har diskutert saken før

I 2018 ble temaet samlivsetikk diskutert blant over 100 ledere i Pinsebevegelsen. Den gang var de samstemte i at de stod for et tradisjonelt syn, hvor ekteskapet er forbeholdt én mann og én kvinne.

Dette er også nedfelt i Pinsebevegelsens trosgrunnlag. Her står det: «Vi tror at Gud har innstiftet ekteskapet mellom kvinne og mann som den naturlige rammen for samliv.»

Likevel mener Gjerme at pastorer og ledere i Pinsebevegelsen behandler temaet med varsomhet.

– Vi er opptatt av at mennesker med en homofil legning skal møtes med respekt. I møte med enkeltmennesker må vi gjøre et godt pastoralt arbeid, uten at det trenger å endre vår teologiske posisjon.

Hegertun argumenterer for at den viktigste kvaliteten i et ekteskap er trofasthet. Løftet om troskap er mer grunnleggende for et godt samliv enn hvilke kjønn som deltar i forholdet, mener han, og argumenterer for at dette kan forsvares teologisk.

– Hvorfor er ikke dette noe man kan gå med på i Pinsebevegelsen?

– Å flytte forståelsen av samlivet bort fra kjønnspolariteten er i brudd med både katolsk, ortodoks, og klassisk kristen teologi og tradisjon. Det blir mer kjønnløst enn det de fleste tenker det er mulig å forsvare ut fra Bibelen, sier Gjerme, som synes Hegertun går for langt i å akseptere likekjønnede parforhold.

[ Anmeldelse: Hegertun i teologisk spagat om homofilt samliv ]

– Må bli mer inkluderende

Dersom kirker ikke godtar likekjønnede parforhold, blir det eneste akseptable alternativet å leve i sølibat, påpeker Hegertun i boken. Konsekvensen av dette, er at mange kristne homofile har levd i fortielse og med dobbeltliv.

– Har frikirkelige et ansvar for at kristne homofile har måttet leve et dobbeltliv?

– Jeg tror det er sant at livsvilkårene for homofile har vært og er vanskelige i kristne kulturer. I det pastorale arbeidet må vi være inkluderende og rause med dem som tiltrekkes av likekjønnede. Pastorer må bli bedre på dette, uten at vi trenger å endre læren vår, sier Gjerme.

Han viser til at kirken har mange etiske og moralske idealer som er vanskelig å følge. Derfor bør det være rom for mennesker som er uenig med kirkens lære, mener Gjerme.

Tror boken vil ha begrenset innflytelse

I boken forteller Hegertun at kristne homofile som lever i parforhold ofte har begrensede muligheter for å bidra frivillig og ha lederverv i frimenigheter. I Pinsebevegelsen vil menigheter ha ulik praksis for dette, forteller Gjerme.

– Kan du forstå at mange likekjønnede ikke føler seg inkludert, dersom de ikke kan delta på samme premisser som andre?

– Ja, jeg kan forstå det. Derfor er det alltid viktig med samtaler. Dersom noen med et annet syn vil være en del av en forsamling, er vi nødt til å håndtere den spenningen på en god måte, sier Gjerme.

[ Homofile Bjørn Helge velger å leve alene: – Jeg føler ikke at jeg har levd mindreverdig ]