Frykter ny kirkeordning vil gjøre prestejobben mindre attraktiv

– Hvis det blir fokus på telling av arbeidstimer opp mot antall gravferder man skal ha, fremfor å bygge menighet, så tror jeg prestejobben blir mindre attraktiv, sier Nils Jøran Riedl.

Riedl er sokneprest i Gildeskål og stiftsstyreleder for Presteforeningen i Sør-Hålogaland bispedømme. Han er bekymret for hvordan de foreslåtte endringene i organiseringen av Den norske kirke (DNK) vil påvirke presteyrket og rekrutteringen til kirkelige stillinger.

«Prosjekt kirkelig organisering»

Hovedutvalget for ny kirkelig organisering la nylig frem rapporten Samhandling i en selvstendig folkekirke. Den danner grunnlag for Kirkerådets videre arbeid med et forslag til ny struktur for DNK. Målet er at Kirkemøtet i 2023 skal behandle forslaget og fatte et endelig vedtak om hvordan kirken skal se ut i fremtiden.

[ Berit Aalborg: – En viktig og utfordrende reform ]

Én kirke, to arbeidsgivere

I dag har prestene «rettssubjektet» DNK som arbeidsgiver. I praksis er det biskopen og bispedømmerådene som har arbeidsgiveransvaret. Øvrige ansatte, som for eksempel diakoner, organister og kirkeverger, er ansatt lokalt av soknenes fellesråd.

Utvalget har undersøkt mulige løsninger for et nytt fellesråd på prostinivå, som kan bli arbeidsgiver for de mer enn 8000 personene som jobber i kirken.

---

Tre konkurrerende modeller

• Rapporten presenterer tre modeller for hvordan «prostifellesrådet» kan fungere:
• «Prostimodellen»: Prostifellesrådet blir juridisk arbeidsgiver for alle kirkelige ansatte.
• «Rettssubjektsmodellen»: Rettssubjektet DNK blir juridisk arbeidsgiver for alle, men prostifellesrådet får viktige arbeidsgiver- og samordningsfunksjoner.
• «Delegasjonsmodellen»: De to arbeidsgiverlinjene videreføres, men rettssubjektet delegerer arbeidsgiveransvaret til prostifellesrådet.
• Seks av elleve medlemmer anbefalte prostimodellen, mens fire anbefalte delegasjonsmodellen.

---

[ Verdidebatt: – Kirkens ansatte har behov for en mer strategisk og praktisk kompetent arbeidsgiver ]

Skal skape attraktive arbeidsplasser

I mandatet for arbeidet heter det at den nye kirkeordningen blant annet skal frigjøre mest mulig ressurser til møter med folk lokalt, legge til rette for at kirken når ut med evangeliet til flest mulig mennesker, og sikre at DNK blir en attraktiv og rekrutterende arbeidsplass med god ledelse.

Lokalkirken kan bli glemt

Til Vårt Land opplyser et flertall av landets bispedømmer at rekrutteringen til prestestillinger i små sokn, og i utkantstrøk, er krevende. Sokneprest i Gildeskål, Nils Jøran Riedl, har liten tro på at prostimodellen vil bidra til å løse rekrutterings-utfordringene kirken står overfor.

Menigheten hans tilhører i Bodø domprosti, men ligger over ni mil og halvannen time unna. Riedl tror det vil være vanskelig å prioritere innbyggerne i Gildeskål, dersom beslutningene tas på prostinivå.

– Flere er engstelige for at man skal begynne å legge ned ting til fordel for sentralisering, sier soknepresten.

Riedl trekker paralleller til New Public Management-tankegangen, som har påvirket reformer i offentlig sektor, både i Norge og i utlandet. Han er redd for at det lokale kirkearbeidet kan komme til å bli definert som «tjenester som skal leveres,» og at fokuset på resultater og besparelser blir for stort.

– Følelsen av at kirken er lokal vil bli mindre når man flytter makten til prostiet, sier Riedl.

[ Nå er skissen klar: Slik kan kirken bli i fremtiden ]

Hva med kirken «vår»?

Soknepresten presiserer at det er et behov for samordning og god bruk av kirkens ressurser. Selv tror han «rettssubjektsmodellen» kan være løsningen.

– Det er riktig at vi må fordele kirkens ressurser på en god måte, og vi bør ha noen nøkler for hvordan det skal gjøres. Men jeg kan ikke se at man klarer å styrke den lokale kirken gjennom de grepene man nå foreslår å innføre, forklarer Riedl, som også er stiftsstyreleder for Presteforeningen i Sør-Hålogaland.

Leder i Presteforeningen, Martin Enstad, var det eneste medlemmet i utvalget som gikk inn for rettssubjektsmodellen.

[ Sokneprest: – Foruroligende endringer i DNK ]

En lederstruktur med større kapasitet

Marit Halvorsen Hougsnæs er administrerende direktør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Hun har sittet i hovedutvalget som står bak rapporten, og ledet arbeidsgruppen for arbeidsgiverorganisering.

KA-direktøren stemte i likhet med flertallet for prostimodellen. Hun tror lokal ansettelse i prostiet vil være positivt for rekruttering.

– Den viktigste fordelen for de ansatte vil være at de får et større, tverrfaglig og felles arbeidsmiljø. Som ansatt vil man også kunne få et robust arbeidsgivernivå, med en lederstruktur med større kapasitet, forklarer hun.

Hougsnæs tror prostifellesrådet vil by på flere «attraktive lederjobber» med større «helhetsansvar for virksomheten». Hun tror biskopene også vil tjene på endringen.

– Dersom biskopene blir frigjort fra arbeidsgiveransvar, vil de kunne være mer til stede i menighetene som samtalepart, både for stab, ledelse og de valgte rådene, sier hun.

[ Emil André Erstad: – Vi må snakke meir om politikarane som ikkje makter eller tør å vere politikarar ]

Nærhet fortsatt viktigst

Hougsnæs forteller at prostimodellen åpner for lokal tilpasning, og peker på viktigheten av at det kirkelige arbeidet fortsatt skal «foregå i det enkelte lokalsamfunn ute blant folk». For at avstanden til kommunene og mellom prostiet og menighetene ikke skal bli for stor, tror hun det vil bli behov for flere prostier enn vi har i dag. Da er det viktig at en ny inndeling bestemmes lokalt.

– Det nytter ikke å bestemme dette i Oslo. Sokn og kommuner må sammen finne frem til en ny inndeling som er hensiktsmessig og som kan fungere lokalt, sier hun.

KA-direktøren mener ekstraarbeidet knyttet til lokal tilpasning oppveies av de mange økonomiske og strukturelle gevinstene ved prostimodellen.

– Med prostimodellen vil man få en lokal arbeidsgiver som er forankret i menighetene og kjenner forholdene – også arbeidsforholdene for de ansatte, sier hun.

[ Teologi-rektor: – I reformarbeidet blir de ansatte i kirken umyndiggjort og oversett ]