Her er fem kirkelige kranglesaker som har fylt spaltene
Vårt Lands spalter har gjennom 75 år også vært sterkt preget av strid, kamp og mer eller mindre respektfull dialog om en uendelighet av kirkelige stridsspørsmål og debattemaer.
Kirkemøtet 2017. Flertallet i Kirkemøtet vedtok ny vigselsliturgi for likekjønnede.
Erlend Berge
Den norske kirke har i etterkrigstiden vært gjennom en av de mest omfattende omstillingsperioder i norsk kirkehistorie. Ikke siden reformasjonen har kirken i Norge forandret seg så mye. Den norske kirke er ikke lenger en del av et statlig religionsvesen, men en selvstendig, selvstyrt folkekirke - og én blant mange tros- og livssynssamfunn
Norge er ikke hva det engang kanskje var: En kristen enhetskultur der så godt som alle tilhørte «statskirken». Norge anno 2020 er et multikulturelt, flerreligiøst og temmelig sekularisert land. Det norske tros- og livssynskartet er dramatisk endret i etterkrigstiden. De lutherske, kristelige misjonsorganisasjonene har fått mindre betydning. Majoritetskirkens «konkurrenter» er blitt stadig flere og større. Oppslutningen om organisert kirke- og kristenliv er svekket, og stadig flere mennesker sier at de ikke tror på Gud. Men profetiene om religionenes død er tilbakevist, og i kultur, politikk og samfunnsliv er religion høyere på dagsorden enn før.
Det har de siste tiårene blåst kraftige økumeniske og sosialetiske vinder, både i Norge og internasjonalt, som har bidratt til kirkelige profilendringer.
Bestill abonnement her
KJØP