Nye tall viser at kjønnsfordelingen blant prester i Svenska kyrkan er svært jevn: 1.533 er kvinner, mens 1.527 er menn. Det viser statistikk for 2019 utarbeidet av den svenske kirkens arbeidsgiverorganisasjon. Også i Danmark er de kvinnelige prestene i flertall.
Til sammenlikning er kun 36 prosent av de norske prestene kvinner. Lavest er andelen i Møre bispedømme, der bare 21 prosent av prestene er kvinner.
En hardere linje i Svenska kyrkan
Aud Tønnessen, dekan ved Det teologiske fakultet på Universitetet i Oslo (TF), synes andelen kvinner i prestetjeneste er «overraskende lav». Hun forteller at kjønnsbalansen har vært svært jevn ved TF de siste 20 årene.
– Jeg trodde det ville vært en høyere andel kvinner. Det har jo vært snakket så mye om at kvinnene «tar over», ofte sagt i negativt forstand, sier Tønnessen.
For å forklare den skandinaviske forskjellen i kjønnsbalanse, drar Tønnessen linjene til de harde kvinneprest-debattene. Hun forteller at det har vært mer akseptert å være kvinneprest-motstander i Norge enn i Sverige.
– Norge hadde et betent ordskifte, men det var enda mer betent i Sverige. Der gikk man mye hardere til verks for å sette en grense for hva man ville tillate av teologisk syn.
Ordinerer ikke motstandere
Siden 1993 har det ikke vært mulig å bli ordinert i Svenska kyrkan hvis man har reservert seg mot å samarbeide med kvinnelige prester. Den norske kirke har aldri innført et liknende vedtak. Opp gjennom årene har flere svensker som er imot kvinnelige prester derfor dratt til Norge for å bli ordinert.
Tønnessen mener Den norske kirke har gjort klokt i ikke å overkjøre kvinneprest-motstandere, men mener det har gitt uheldige utslag for likestillingen.
– I Norge har man lagt forholdene til rette for menn som ikke ville tjenestegjøre med kvinnelige prester. Da er det kvinnene som har hatt vikeplikt. Mange kvinner opplevde det som diskriminerende. Mannens samvittighet fikk forkjørsrett, forteller hun.
– Etterslep fra en tid med stor skjevfordeling
:quality(70):focal(1931x1308:1941x1318)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/3L6U5EUATU3G53WDUB2RPVCMLQ.jpg)
Vidar Haanes, rektor ved MF vitenskapelig høyskole tror det om ti år er like mange kvinner og menn i prestetjeneste. Foto: Privat
Vidar Haanes, rektor ved MF vitenskapelig høyskole, forklarer den skandinaviske ulikheten i kjønnsbalanse med at Norges kirkelandskap skiller seg ut. Sverige hadde særlig en høykirkelig kvinneprest-motstand, mens i Danmark var den mer lavkirkelig. I Norge hadde man begge deler samtidig, forteller Haanes.
– Det gjorde at Norge kom langt senere i gang. Mange av de kvinnelige teologene ble ikke menighetsprester fordi de ikke ønsket å provosere, forteller han.
Der Sverige og Danmark har rekruttert prester utenfor lekmannsbevegelsen, kom norske prester oftere fra menighetsfelleskap med konservativt syn på kvinner og presteskap. Han forteller at dagens overvekt av menn i presteskapet skyldes et etterslep fra en tid med stor skjevfordeling.
– Det var langt flere mannlige studenter i Norge på 70-tallet enn i Sverige, sier han.
– På 70-tallet strømmet unge menn til teologistudiet fra blant annet Skolelaget og Jesusvekkelsen. Går vi 10 år frem i tid tror jeg at balansen har jevna seg ut, sier Haanes.
Ikke i mål
Selv om de svenske prestene er i likevekt, forteller Erik Gyll i Svenska Kyrkan at det ikke gjelder over hele linja.
Blant annet er 89 prosent av de svenske diakonene kvinner, færre kvinner er sokneprester, og de kvinnelige prestene tjener i snitt 2200 kroner dårligere enn sine mannlige kollegaer, opplyser han til Kyrkans Tidning.
– Selv om vi kommet langt finnes det fortsatt et maktaspekt basert på kjønn. Så lenge det finnes en skjevhet må vi jobbe videre med det, sier Gyll.
Les også:
• De nordiske folkekirkene saksøker den staten
• De bodde, jobbet og ba sammen. Nå er 13 døde av korona
• Alf Gjøsund: «Fortapelsen er ikke noe vi Gud påfører oss, det er noe vi selv påfører oss og andre»
---
Fakta:
---