Kirkeledere skulle ønske bioteknologiloven engasjerte kristne mer. – Det blir ofte for teknisk

– Debatten om bioteknologi blir ofte så polarisert og teknisk at man må investere mye for å sette seg inn i den. Her har kanskje kirken et oppdrag i å opplyse, slik at mennesker kan gjøre seg opp en mening, sier prest Øyvin Rudolf Sønnesyn Berg i St. Jakob kirke i Bergen.

Tirsdag skal Stortinget ta stilling til om loven om bioteknologi skal endres. Dersom Ap, Frp og SV får flertall for forslaget sitt, slik de nå ligger an til, vil det blant annet bli tillatt med eggdonasjon, assistert befruktning til enslige kvinner og tilbud om tidlig ultralyd for alle gravide.

KrF har mobilisert enkeltrepresentanter fra andre partier, i et forsøk på å vippe flertallet i sin retning. Og partileder Kjell Ingolf Ropstad har kalt endringene for «radikale» og mener de åpner for et sorteringssamfunn.

LES OGSÅ: Stortingets bioteknologi-dom er klar. Nå tar Ap oppgjør med KrFs thriller-forsøk

Vanskelig å engasjere

Vårt Land har snakket med flere kirkeledere som skulle ønske bioteknologisaken hadde vakt større engasjement blant kristne.

– Kirken har mye fornuftig å komme med i denne debatten, siden den handler om forholdet mellom teknikk, etikk og menneskeverd, sier Rudolf Sønnesyn Berg.

St. Jakob kirke i Bergen samler mange ungdom og unge voksne. Selv om menigheten ikke har hatt mulighet til å treffes på grunn av koronakrisen, har bioteknologi blitt diskutert blant unge voksne i menigheten, sier Sønnesyn Berg.

Han tror imidlertid det er krevende for mange å sette seg inn i temaet. I St. Jakob har både klima og flyktningpolitikk vakt langt mer engasjement. Hadde det ikke vært for korona, mener han det kunne vært naturlig for St. Jakob å arrangere temakveld om bioteknologi.

– Jeg har selv arrangert seminar om bioteknologi på sommerleir for ungdom. Selv om det er et kjempeviktig tema, kommer det mange flere på seminarer om klima, sier Sønnesyn Berg.

– Hvorfor engasjerer slike saker mer?

– Jeg tror mye handler om kunnskap. Klimastreikene har gjort klimasaken veldig tilgjengelig for unge. Debatten om bioteknologi blir også ofte veldig polarisert. Fra den ene siden ropes det om menneskeverd, fra den andre siden om rettigheter - men man snakker sjelden om hva forskjellen faktisk handler om. Jeg tror det kan skade muligheten for ungt engasjement, sier Sønnesyn Berg.

'Temaet er underkommunisert'

Pastor Erik Andreassen i Oslo misjonskirke Betlehem er enig i at temaet bioteknologi kan være teknisk og vanskelig for mange. I kirken arrangerte Andreassen nylig en online temakveld for å gjøre bioteknologi mer forståelig for folk.

– Jeg opplever at temaet er underkommunisert i det brede laget av kristenheten, sier han.

Selv bekymrer han seg for hvilke følger lovendringene kan få for menneskesyn og hensynet til barn og sårbare grupper.

– Er dette et tema som burde engasjere kristne mer?

– Det burde engasjere alle, ikke bare kristne. Noen vil tenke at motstand mot bioteknologiloven handler om at kristne nok en gang mener noe moraliserende, slik som med seksualmoral. Men dette er spørsmål av en helt annen karakter og betydning, sier Andreassen.

De som er skeptiske til endringene i bioteknologiloven har en kommunikasjonsutfordring, mener Andreassen.

– Tilhengerne av endringene kan vise til sterke personlige historier om mennesker som ønsker å få barn. Da skal det mye til at man vinner frem med overordnede, prinsipielle argumenter.

– Hva skal til for å engasjere de store massene, tror du?

– Jeg tror egentlig ikke det er mulig. Saken synes å være tapt på lang sikt. Men kristne kan fremdeles være et annerledes folk som tar imot mennesker med Downs syndrom og andre sårbare, mens verden går sin gang.

Håper på demonstrasjonstog

Pastor Daniel Matthiesen i Salt Bergen forteller at pinsemenigheten støtter kampen mot lovendringene.

– Vi håper livets ukrenkelighet vinner frem i kampen mot sorteringssamfunnet, sier Matthiesen.

Matthiesen synes det er vanskelig å vurdere hvor mye denne saken engasjerer i menigheten hans, siden koronasituasjonen har hindret folk fra å treffes.

– Jeg håper virkelig at det engasjerer. Men jeg er usikker på hvor sterk demonstrasjonsviljen er, spesielt blant unge voksne i dag. Vi har kanskje blitt en «opprop.no-generasjon» som markerer oss på nettet istedenfor å ta til gatene. Ville denne saken fått et demonstrasjonstog hvis vi var i en normalsituasjon? Jeg håper og tror det.

'Har ikke vært flinke nok'

Generalsekretær Karl Johan Kjøde i Laget NKSS er også kritisk til flere av de foreslåtte lovendringene. Han frykter konsekvensene av at barn som blir til gjennom eggdonasjon ikke vil kjenne det biologiske opphavet sitt, og frykter at tidlig ultralyd vil føre til bortsortering av barn med Downs syndrom.

Kjøde tror imidlertid mange vil la seg engasjere av debatten når de forstår hvilke etiske problemstillinger den innebærer.

– Det er en kjempeviktig sak. Men vi har kanskje ikke vært flinke nok til å løfte frem eksempler og etiske dilemmaer som skaper engasjement. Denne saken lå an til å gå langt under folks radar frem til KrF valgte å mobilisere, sier Kjøde.

LES OGSÅ:

[ KrF presser frem bio-drama – Ropstad og toppene tvinger frem full stortingssal ]

[ Analyse: KrFs biopress piner Venstre og Frp – men partiet kan selv gå på en smell ]

[ Da fosteret muligens hadde Downs, opplevde Birgitte at legen tok abort for gitt ]

---

Ny bioteknologilov

• Da Frp forlot Solberg-regjeringen, frigjorde partiet seg også fra enigheten om at KrF skulle ha veto mot omstridte punkter i ny bioteknologilov.
• Kort etter varslet Frp at de ville sikre ja til eggdonasjon, assistert befruktning for enslige kvinner og tidlig ultralyd. Senere snekret de flertall for dette sammen med Ap og SV.
• Ny lov blir vedtatt på Stortinget 26. mai.

---