Kirke

Høyskole merker økt interesse for endetids-teologi

Frem mot årtusenskiftet krydde det av spekulasjoner i pinsekarismatiske kretser om hva som ville skje før Jesu gjenkomst. Så ble det stille. Nå har endetids-teologi fått en renessanse på Høyskolen for ledelse og teologi.

– Det har vært stille i 15–20 år. Nå ser vi en fornyet interesse for endetiden, forteller Arne Mella, rektor ved Høyskolen for ledelse og teologi (HLT), som er tilknyttet Pinsebevegelsen og Det Norske Baptistsamfunn.

Dersom man var ung kristen i pinsekarismatiske kretser på 90-tallet, kunne man ikke unngå­ å høre forkynnelse om endetiden og Jesu gjenkomst. Ved å koble hendelser i samtiden opp mot det man regnet som endetidsprofetier i Bibelen, ble mange overbevist om at man levde i de siste tider.

LES OGSÅ: Indremisjonsforbundet: – Endetidsforkynnerne har blitt pensjonister

Diskuterer ulike perspektiver

I motsetning til tidligere generasjoner, er dagens unge kristne lite kjent med endetidsforkynnelse, mener Mella. Nå vil høyskolen arbeide systematisk med en rekke teologiske temaer som tar for seg «læren om de siste ­tider». Nylig arrangerte HLT en intern fagdag der ulike perspektiver ble diskutert.

– Det oppleves som aktuelt. Vi får spørsmål fra studenter som gjerne vil lære mer om dette. Det er også menigheter som setter det på dagsorden. For oss som høyskole er det viktig å samtale om aktuelle spørsmål, og at ulike perspektiver kommer frem, sier Mella.

Verkien fagdagen eller den økte interessen har koronakrisen som utgangspunkt, men rektoren tror disse hendelsene gjør at bibelens profetier oppleves nærmere for mange.

LES OGSÅ: Pastor advarer mot spekulativ teologi i krisetid

Hørte lite i oppveksten

– Jeg har hørt lite undervisning om endetid i oppveksten. Det er ikke et veldig sentralt tema for min del, men det er like fullt noe jeg synes er interessant, sier Herman Frantzen (26).

Han har lenge vært engasjert i menighetsarbeid og fullfører denne våren en bachelor i teologi og ledelse ved HLT.

Mangel på undervisning om endetiden gjorde at han selv ville fordype seg i temaet i 20-års-alderen. Før dette var filmen Left Behind (2000) Frantzens viktigste kilde til kunnskap om endetidsteologi. I filmen blir alle kristne «bortrykket», altså hentet til himmelen av Gud, mens ikke-troende blir værende igjen. Filmen skildrer en såkalt trengselstid der «antikrist» får økende makt på jorden.

– Filmen ga en forventning om at det skal komme en voldsom trengsel og lidelse. For meg ble det vanskelig å forene denne håpløsheten med Bibelens budskap om håp og gjenopprettelse, sier Frantzen.

Pressevisning av Disco. Herman Frantzen
HLT-student Herman Frantzen er glad for at høyskolen tar opp temaet endetidsteologi. – Dersom kristne ledere ikke snakker om det, overlater vi undervisningen til YouTube og podkaster, sier Frantzen.

Er overlatt til YouTube

Etter at Frantzen satte seg inn i ulike teologiske syn, er han blitt mindre opptatt av tekniske detaljer omkring endetid og mer opptatt av at Bibelens fortelling gir håp for fremtiden. Han er glad for at HLT tar opp temaet endetidsteologi.

– Bibelen snakker mye om endetid og da bør vi også ta det på alvor, selv om usunn forkynnelse har fått mye plass i enkelte miljøer tidligere.

Frantzens inntrykk er at det er interesse for temaet blant unge, men at mange ikke selv vet hvor de står.

– Dersom kristne ledere ikke snakker om endetiden, overlater vi undervisningen til YouTube og podkaster. Det er viktig at vi tar til orde for en god og sunn teologi, sier Frantzen.

Vil bidra til sunn forkynnelse

Rektor Arne Mella ved HLT forteller at mange kristne trodde Jesus ville komme tilbake ved årtusenskiftet for 20 år siden. Han tror interessen for temaet ble mindre da dette ikke slo til. Når HLT setter temaet på dagsorden, er det for å bidra til en sunn forkynnelse om endetiden, forteller Mella.

– En grøft er å sette seg ned og passivt vente på Jesu gjenkomst uten å engasjere seg i verden. På motsatt side kan noen tenke og leve som om Jesu gjenkomst er helt utenkelig i all overskuelig fremtid. Forventningen om Jesu gjenkomst er viktig fordi den gjør noe med livene våre her og nå, sier han.

– Må man være opptatt av ­detaljer rundt det som skal skje før Jesu gjenkomst for å ha et evighetsperspektiv?

– Både ja og nei. Jeg tror ikke man behøver et fullt utviklet ­endetidsskjema for å snakke om Jesu gjenkomst. Men jeg tror det er riktig og viktig for den kristne menighet å tenke at vi ikke skal fortsette som nå for bestandig sier Mella.

Lite forskning om endetid

Å forholde seg til sin egen pinse- og baptistiske tradisjon, uten å være bundet av den, er viktig for HLT, forteller Mella.

Han mener hovedtrekkene i pinsetradisjonens endetidsforkynnelse har vært at det vil skje en «bortrykkelse» der kristne hentes til himmelen, etterfulgt av en trengselstid der «antikrist» står frem som verdenshersker. Deretter har man forkynt at Jesus vil være konge i et tusenårig rike av fred, før Gud dømmer verden og skaper en ny himmel og jord.

– Det har ikke vært mye forskning og teologisk debatt rundt dette i våre sammenhenger. Ofte har akademiske debatter om temaet skjedd på lutherske premisser. At det tas opp i vår akademiske sammenheng er kanskje litt nytt.

– Hva har vært forskjellen på pinsetradisjon og luthersk teologi her?

– Mitt inntrykk er at man har snakket lite om bortrykkelsen i lutherske kretser. Man har ofte tenkt at kirken har overtatt den rollen Israel tidligere hadde som Guds folk. Mange tolker også tusenårsriket annerledes, enten i overført betydning eller at det er her allerede nå. Men forskjellene er nok mindre mellom luthersk lavkirkelighet og pinsebevegelsen, sier Mella.

Vil rydde opp

Ved å sette endetidsteologi på dagsorden, vil HLT bidra til god forkynnelse om hva forventningen om Jesu gjenkomst betyr for troendes liv her og nå.

– Det hersker mye usikkerhet rundt temaet, og vil håper å hjelpe med å rydde opp i dette, sier Mella.

– Er det kanskje litt naturlig at det hersker usikkerhet rundt et tema som dette?

– Jo, det kan du godt si. Men jeg tror det er viktig å jobbe godt og systematisk med det, slik at vi ikke overlater det til tilfeldig snakk.

LES OGSÅ:

Pastor advarer mot spekulativ teologi i krisetid

Skapte Gud koronaviruset? På nettet møter Laget ungdommers tro og tvil i krisetid

Ubåtmannskap takler kjedsomhet best – Dette kan vi lære av militæret i koronakrisen

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er nyhetsleder på religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke