«Hvorfor skapte Gud koronaviruset?»
Foran en laptop i en stue svarer pastor Rune Tobiassen og Jon Romuld Håversen etter beste evne.
Over 400 personer følger live-sendingen «Grill en kristen» gjennom Facebook-siden til det kristne skolelaget Laget NKSS.
– Det er viktig å si at Gud ikke skapte koronaviruset, men Gud skapte en selvstendig verden der ting kan skje av seg selv, svarer Tobiassen på spørsmålet.
Håversen forklarer at Gud skapte en god verden som har har kommet i ubalanse på grunn av menneskets syndefall.
– Som kristne har vi et håp om at hele skaperverket skal bli gjenopprettet av Gud i fremtiden. Det som er galt med verden i dag skal ikke få siste ord, sier han.
Gud og korona
På grunn av tiltakene for å hindre koronaviruset, har Laget flyttet aktivitetene sine til digitale plattformer. Så lenge unntakstilstanden varer, kan ungdom hver fredag stille spørsmål om tro og tvil til et panel på Facebook. De fleste spørsmålene som er sendt inn på forhånd denne gangen, er knyttet til koronaviruset.
«Er det en mening bak alt?»
«Hva betyr det å finne håp i Gud når vi har kriser som koronavirus?»
«Er vi inne i endetiden ettersom mange dør av koronavirus?»
Lagets generalsekretær Karl Johan Kjøde mener det er avgjørende at skolelagsorganisasjonen gjør seg tilgjengelig for ungdom under krisen.
– Spørsmål knyttet til dypere ting i livet dukker opp når dypere ting i livet rokkes ved. Nå er det flere spørsmål som kommer tettere på livet enn ellers, forteller Kjøde.
Tro på prøve
– Gjennom historien har store kriser og katastrofer både forsterket tro og forsterket tvil, sier Kyrre Kverndokk.
Han er professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen og har forsket på naturkatastrofers kulturhistorie. I krisetid er menneskers tro og virkelighetsoppfatning noe av det som settes på prøve, forteller Kverndokk.
Kristne tradisjoner har gitt ulike forklaringer på hvordan Gud forholder seg til menneskers lidelse. Forestillingen om at Gud står bak når ulykker rammer, er et av svarene som har fulgt kirken gjennom mesteparten av historien, forteller kulturhistorikeren.
– Man har tenkt at katastrofer er Guds straff, men også et varsel om at større katastrofer vil komme, gjerne dommedag, sier Kverndokk.
Jordskjelvet i Lisboa
Mange historikere mener det skjedde et brudd med denne forestillingen etter 1755. Dette året ble Lisboa ødelagt av et stort jordskjelv og titusener av mennesker døde. Den franske filosofen Voltaire påpekte katastrofens tilsynelatende urettferdighet: Hva galt har folk i Lisboa gjort, som ikke folk i Madrid, Paris og London også har gjort?
– Voltaire angrep ikke gudstroen i seg selv, men troen på at Gud har en plan med alt som skjer. Det at han stilte spørsmål ved Guds allmakt, betraktes som startskuddet for vestlig sekularisering, forteller Kverndokk.
På kort sikt mener imidlertid kulturhistorikeren at Lisboa-jordskjelvet forsterket gudstroen mange steder. Forskningen hans viser at mange i Skandinavia forstod katastrofen som Guds straff over avgudsdyrkelse i katolske Portugal.
– Jordskjelvet ble brukt for å oppfordre folk til fromhet og gudsfrykt, som forberedelse til dommedag. Dermed ble katastrofen med på å aktualisere gudstro, sier Kverndokk.
Utenkelig
I dag er det utenkelig å forstå katastrofer som Guds straff, mener kirkehistoriker Hallgeir Elstad fra Det teologiske ved Universitetet i Oslo.
– Ingen i dag ville funnet på å snakke om korona som Guds straff. Da ville man så til de grader fått på pukkelen, sier Elstad.
Han trekker frem at norske teologer og prester kunne bruke nettopp slike forklaringer på 2. verdenskrig. Indremisjonslederen Ole Hallesby var blant dem som mente at krigen hadde sammenheng med folkets synd. «Gud har straffet oss», sa Hallesby i fredsåret 1945, ifølge Elstad.
– Også biskop Eivind Berggrav, som var sentral i den norske kirkekampen, forklarte krigen med at «vi foraktet den høyestes råd. Vi hadde råd nok selv og syntes de var bedre enn Guds».
Den senere biskopen i Stavanger, Karl Marthinussen, uttrykte liknende tanker, legger Elstad til.
– Det interessante er at de ikke sier eksplisitt at krigen var nazismens skyld. De snakket derimot om en type kollektiv skyld for å ha forlatt Gud, sier Elstad.
Positiv effekt
Kirkehistorikeren vil være forsiktig med å dømme fortiden ut fra nåtidens premisser. En positiv konsekvens av å mene at hele folket hadde skyld for 2. verdenskrig, ble en mer human holdning til forbrytere, forteller Elstad, som viser til at flere av biskopene avviste dødsstraff etter krigen.
– Det er noe grunnleggende luthersk i å hevde at synden er kollektiv. Dermed har ingen grunn til å tro at man er bedre enn andre.
I takt med at humane verdier har blitt viktigere, har dagens kristne også fått en mer human Gud, forteller Elstad. Når man skal forene troen på Gud med lidelsens realitet, blir løsningen for mange å vektlegge at Gud er nær og lider med mennesker.
– Da tar man samtidig et steg bort fra tanken om en allmektig Gud som fjernstyrer verden, sier Elstad.
Avviser straff som svar
Karl Johan Kjøde mener man har dårlige teologiske grunner for å forklare kriser med Guds straff.
– På korset tar Jesus straffen for all verdens skyld. Derfor er det uinteressant å tenke at lidelsene vi opplever i dag er en straff fra Gud, sier generalsekretæren i Laget.
Når ungdom spør om forholdet mellom Gud og korona, vil Kjøde avvise at det finnes en guddommelig plan bak katastrofen. Han mener Jesus ikke først og fremst gir en forklaring på lidelse, men et forbilde i møte med det vonde.
– Midt i sin egen lidelse lærte Jesus oss å elske Gud og hverandre. Det kan intuitivt være vanskelig å forstå, men den kristne responsen Jesus representerer handler om å gjøre som han: Å vise kjærlighet i lidelsen, sier Kjøde.
For ordens skyld: Journalist Morten Marius Larsen har tidligere arbeidet sammen med Jon Romuld Håversen i Grill en kristen-panelet.
LES OGSÅ:
[ Påsken blir uten gudstjenester for første gang siden middelalderen ]
[ Korleis er det å lære om tru når det abstrakte ikkje gir så mykje meining? ]
[ Mange avlyser bryllup, Morten og Johanne flyttet det heller til skogs ]
---
Fakta:
---