‘Staten er uenig med staten’

– Vi vet ennå ikke hvordan vi skal reagere på dette. Det kom helt uventet. Det er vanskelig å skjønne hva som skjer når staten er uenig med staten, sier kyrkoherde i Svenska kyrkan i Norge, Per Anders Sandgren.

Lett å mistenke

Han forteller at Den svenska kyrkan i Norge ennå ikke har diskutert hvorvidt de skal gå rettens vei for å få tilbakebetalt støtten Sivilombudsmannen mener de har rett på.

– Det er for tidlig å si. Iblant må man bare leve med vanskelige omstendigheter. Men prinsipielt sett er det besværlig at Sivilombudsmannen og departementet har ulike synspunkter, mener Sandgren.

LES OGSÅ: Fikk støtte tross fellesinnmelding

Vedtaksbrevet fra departementet ble sendt 9. januar, dagen etter rettssaken mellom Oslo katolske bispedømme (OKB) og Kulturdepartementet startet i Borgarting lagmannsrett. OKBs advokater brukte i sin prosedyre mye tid på å peke på at de nordiske folkekirkene har fått særbehandling av staten, og at dette er et argument for at katolikkene skal slippe å betale tilbake de 40 millionene i statsstøtte Kulturdepartementet krever.

– Det er sjeldent et departement ikke retter seg etter en uttalelse fra Sivilombudsmannen. Tror du vedtaket kan ha sammenheng med rettssaken mot OKB, Per Anders Sandgren?

– Det er lett å mistenke staten for å blande sammen de to sakene. Kanskje er de harde mot oss fordi det kan ha betydning i saken mot OKB. Det virker som at staten opplever dette som et stort og viktig spørsmål når de velger å kjøre over Sivilombudsmannen på denne måten, sier Sandgren.

LES OGSÅ: Oslo katolske bispedømme mener boten diskriminerer

På bar bakke

Sivilombudsmannen kom med sin uttalelse om de nordiske folkekirkene i september 2018. Der ba ombudet Kulturdepartementet om å tilbakebetale statsstøtte fra 2017 og 2018.

De nordiske folkekirkenes sak har lenge blitt knyttet opp mot situasjonen i Oslo katolske bispedømme. Da medlemsrot-saken ble offentlig kjent i 2015, kom det nemlig frem at heller ikke de nordiske folkekirkene hadde spurt sine medlemmer om de ønsket å stå registrert i deres kirkesamfunn. Folkekirkene hadde etter avtale med staten fått lov til å bruke medlemsregistrene fra sine hjemland, slik at de kunne overføre medlemskap når en finne, islender eller svenske flyttet til Norge.

Etter avdekkingen av telefonkatalogmetoden i OKB, besluttet imidlertid Kulturdepartementet at også de nordiske folkekirkene måtte få aktiv tilslutning for å regne et innflyttet medlem av Den svenska kyrkan som et medlem i Den svenska kyrkan i Norge.

Dermed sto de nordiske folkekirkene plutselig på bar bakke, med 0 medlemmer.

– Vi gikk fra 22.000 godkjente medlemmer til 0 godkjente medlemmer. Siden den gang har vi klart å få bekreftelser fra rundt 13.000 av våre medlemmer, fortalte Per Anders Sandgren til Vårt Land i høst.

De nordiske folkekirkene klaget saken inn for Sivilombudsmannen, og fikk altså medhold i fjor høst. Ombudet ba imidlertid folkekirkene om å kontakte nyinnflyttede medlemmer fra og med 2019.

LES OGSÅ: Advokat: – Er man døpt, så er man katolikk

Vanskelig å si

Gustav Haver er kontorsjef hos Sivilombudsmannen, og sier forvaltningen i sin alminnelighet pleier å følge Sivilombudsmannens uttalelser.

Haver sier Sivilombudsmannen nå vurderer hvilke steg de skal ta videre etter at staten avviste deres uttalelse.

– Vi har to alternativer dersom vi velger å forfølge saken videre: å bringe saken inn for Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, eller å anbefale de nordiske folkekirkene å reise sak mot staten. De vil i så fall få fri rettshjelp.